Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:561 (2018-2019)
Innlevert: 10.12.2018
Sendt: 11.12.2018
Besvart: 19.12.2018 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvilke tiltak vil olje- og energiministeren iverksette for å unngå at sjøpattedyr tar skade av seismiske undersøkelser og elektromagnetisk datainnsamling i norske havområder?

Begrunnelse

Den 25. oktober 2018 signerte olje- og energiministeren og Russlands minister for miljø og naturressurser en avtale om gjensidige rettigheter til seismikkundersøkelser i Barentshavet. Ifølge olje- og energiministeren vil avtalen gjøre det enklere for begge land å kartlegge olje- og gassforekomster ved og langs delelinjen.
Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, med et rikt bunndyrsamfunn og store bestander av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Blant sjøpattedyrartene som lever der finner vi blant annet knølhval, finnhval, vågehval, blåhval, grønlandshval, narhval og belugahval.
Forskning i mange land bekrefter at hval og andre sjøpattedyr kan få hørselsskader av seismikkskyting. Det er bakgrunnen for at en rekke land har krav om at seismikkfartøy skal ha en sjøpattedyrkyndig person (Marine Mammals Observer, heretter forkortet MMO) om bord for å forebygge slike skader. Blant landene som har krav og retningslinjer om MMO ved seismikkundersøkelser er Storbritannia, Irland, New Zealand, Australia og Canada.
Norge er en betydelig sjøfarts- og fiskerinasjon, og samtidig en ekspansiv olje- og gassprodusent med ambisjoner om økt petroleumsaktivitet i arktiske strøk. Likevel har vi ikke et regelverk for seismikkskyting og tilsvarende marin, industriell støyforurensning som holder samme standard som havnasjoner vi liker å sammenligne oss med.
Ressursforskriftens § 9 slår fast at "fartøy som foretar seismisk undersøkelse, skal ha fiskerikyndig person om bord når det er nødvendig av hensyn til fiskerivirksomheten i området», for å redusere risikoen for at seismikkundersøkelsene skader fiskebestander. Forskriftene stiller imidlertid ikke samme krav til å ha en MMO om bord. Man kan ikke forvente at en fiskerikyndig skal ha tilstrekkelig kunnskap om sjøpattedyr til at hensynene til disse blir ivaretatt.
Den 22. juni 2018 la Olje- og energidepartementet fram et forslag til ny lov om mineralvirksomhet på sokkelen. Mineralutvinning på havbunnen vil øke behovet for seismikkundersøkelser, som kan føre til økt risiko på skader på fisk og sjøpattedyr.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Olje- og gassnæringen er Norges største og viktigste næring. Virksomheten gir lønnsomme arbeidsplasser over hele landet og har siden starten bidratt til næringsutvikling, teknologiutvikling og samfunnsutvikling som har kommet hele landet til gode. Den forutsigbare og stabile petroleumspolitikken som er ført av skiftende regjeringer over lang tid har gitt svært gode resultater.
Regjeringens vil fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, jf. Prop. 80 S (2017-2018). Kunnskap om ressursgrunnlaget på norsk sokkel er en avgjørende forutsetning for god og forsvarlig ressursforvaltning. Seismikk er et nødvendig virkemiddel for å kartlegge petroleumsressursene. Innsamling av seismikk er avgjørende for å sikre god ressursforvaltning, høy verdiskaping og store statlige inntekter fra våre petroleumsressurser. Uten mulighet til å innsamle ny seismikk, vil store verdier gå tapt. Dette har Stortinget gitt sin tilslutning til gjennom Innst. 322 S (2016-2017).
Før et område er tilgjengelig for petroleumsvirksomhet gjennomføres det en åpningsprosess som inneholder omfattende faglige arbeider og offentlig medvirkning gjennom flere høringer. Konsekvensutredningen utgjør en sentral del av åpningsprosessen. Konsekvensutredningen skal belyse virkningene åpning av et område for petroleumsvirksomhet kan ha for nærings- og miljømessige forhold. Mulige påvirkninger på natur og dyreliv – inkludert sjøpattedyr – er selvfølgelig en del av disse vurderingene. Det skal også vurderes om det bør stilles vilkår med sikte på å begrense og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning. Til slutt er det Stortinget som fatter et vedtak om åpning av et område for petroleumsvirksomhet.
Når et område er åpnet og virksomheten er i gang, gjøres det videre avveiinger mellom petroleumsvirksomhet og miljø i lys av ny kunnskap gjennom prosessene med forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene oppdateres og revideres jevnlig, jf. Innst. 294 S (2015-2016). Det faglige forarbeidet er omfattende, og gjøres i regi av Faglig forum og Overvåkingsgruppen. Her er alle relevante fagetater representert. I tillegg gjennomføres det offentlige høringer etter at det faglige arbeidet er fremlagt. Forvaltningsplanene er gjenstand for en omfattende politisk prosess hvor forskjellige hensyn veies mot hverandre med utgangspunkt i det omfattende faglige grunnlaget.
I 2013 ble Barentshavet sørøst åpnet for petroleumsvirksomhet gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 36 (2012–2013) Nye muligheter for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet og Meld. St. 41 (2012-2013) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2012-2013) Nye muligheter for Nord-Norge - åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, jf. Innst. 495 S (2012-2013). I den forutgående konsekvensutredningen som er vedlegg til de nevnte stortingsmeldingene, fremkommer det at i "Norge er det antatt liten påvirkning på marine pattedyr innen områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette tema har dermed fått lite oppmerksomhet", jf. Konsekvensutredning etter petroleumsloven for Barentshavet sørøst, vedlagt innkomne høringsuttalelser av oktober 2012.
Gjennom forvaltningsplanene gjøres det detaljerte vurderinger av påvirkninger både i forhold til miljø og andre næringer. Herunder omfattes også sjøpattedyr. Påvirkning fra undervannsstøy på sjøpattedyr er spesifikt omtalt og vurdert gjennom Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet og Meld. St. 37 (2012–2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) uten at det her ble vurdert nødvendig med avbøtende tiltak.
Petroleumsvirksomheten i Norge skal skje under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av det ytre miljø. Således er det et omfattende regelverk som omhandler seismikk. I petroleumsloven § 10-1 er det videre et generelt krav om å ta alle rimelige foranstaltninger for å unngå skade på dyre- og plantelivet i havet.
I FFI-Rapport 17/00075 Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø - rapport til Miljødirektoratet om kunnskapsstatus fra Forsvarets forskningsinstitutt av 13. januar 2017 ble blant annet såkalt "soft start" fremhevet som ett anbefalt tiltak. I rapporten fremgår det også at "både seismikk og militære sonarer kan gi direkte skade på fisk og pattedyr. Spesielt følsomt er hørselsorganet. Skadeomfanget er imidlertid begrenset til nærområdet noen hundre meter fra kilden. Skadeeffekter vil sannsynligvis ikke gi noen populasjonseffekter".
Jeg vil vise til at vi har gjort endringer i regelverket for seismiske undersøkelser. Fra 1. januar 2018 lyder § 8 i ressursforskriften som følger: Ved oppstart av seismisk undersøkelse skal det gjøres en gradvis oppstart av lydkilden for å gi fisk og marine pattedyr mulighet til å forlate nærområdet for undersøkelsen. Således innebærer dette tiltaket at seismikkinnsamlingen startes opp med en mindre kraftig lydkilde (soft start) slik at fisk og sjøpattedyr kan svømme vekk før innsamlingen starter opp for fullt. Dette er et viktig tiltak siden det er gode muligheter for da å komme seg bort fra lydkilden.
I spørsmålet omtaler representanten både seismiske undersøkelser og elektromagnetisk datainnsamling. Jeg vil påpeke at det er kun seismiske undersøkelser som bruker en lydkilde.
Videre vises det til lovforslaget om havbunnsmineraler og påstanden om at dette vil føre til økt behov for seismikkundersøkelser. For å kartlegge forekomster av eventuelle havbunnsmineraler, vil ikke seismikk være en vanlig undersøkelsesmetode. Lokasjonene ligger generelt på så store vanndyp, at seismiske undersøkelser ikke vil gi relevant informasjon. Det medfører altså ikke riktighet at mineralutvinning på havbunnen fører til vesentlig økt behov for seismikkundersøkelser.
Gjennom forvaltningsplanene har påvirkning fra støy på sjøpattedyr gjentatte ganger blitt vurdert. I nettopp den typen omfattende og systematiske prosesser, som åpningsprosesser og forvaltningsplaner, blir slike problemstillinger identifisert og det blir, om nødvendig, iverksatt avbøtende tiltak. Vi har allerede iverksatt ett viktig tiltak som vi anser som hensiktsmessig ved å innføre det som kalles "soft start". På den måten får sjøpattedyr og fisk på åpent hav mulighet til å svømme bort fra et område hvor det igangsettes en seismisk innsamling før innsamlingen settes i gang for fullt. Avslutningsvis vil jeg igjen peke på at vi har en kunnskapsbasert forvaltning av våre havområder, hvor kunnskap om miljø og næringsvirksomhet legges til grunn for de avveiinger som gjøres. Slik vil det også være fremover.