Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:565 (2018-2019)
Innlevert: 11.12.2018
Sendt: 11.12.2018
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart på vegne av: Olje- og energiministeren
Besvart: 14.12.2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Vil regjeringen sørge for jevnlige revisjoner av klimaavtalen for jordbruket i takt med at vi får ny forskning som bedrer den helthetlige kunnskap om de biologiske prosessene og deres sammenhenger med blant annet karbonbinding i jorda, metans levetid og albedoeffekten fra åpne beitelandskap med refleksjon?

Begrunnelse

Det grønne skiftet betyr i praksis økt verdiskaping på fornybare naturressurser. Bruk av fornybare kilder for materialer og energi er sentralt. En offensiv politikk for produksjon av trygg mat og utnyttelse av gras og beiteressurser i hele landet er en svært viktig del av helheten. Arbeidet som faglagene i jordbruket og regjeringen har startet, kan bidra til reduksjon i utslipp og helhetlig måloppnåelse dersom det føres en offensiv og praktisk politikk for økt verdiverdiskaping på norske ressurser.
Innenfor de fornybare næringene er kunnskapen om flere biologiske prosesser og sammenhenger i ferd med å forsterkes med forskning. Blant annet øker nå forståelsen for den betydelige mengden karbonbinding som skjer i jord og i åpne beitelandskap, og det gjøres mer forskning på kortlivede klimagasser. Helhetlig forståelse for disse temaene er viktig for at politiske valg skal bli tatt på riktig grunnlag og gi ønsket effekt og måloppnåelse både med tanke på det biologiske mangfoldet hjemme og ute, klima og økt verdiskaping fra fornybare naturressurser i Norge.

Bård Hoksrud (FrP)

Svar

Bård Hoksrud: Norsk jordbruk står overfor både muligheter og utfordringer som følge av klimaendringene. Regjeringen mener jordbrukspolitikken gradvis må legges om i en mer klimavennlig retning for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren. Jeg er derfor godt fornøyd med at jordbruksorganisasjonene har takket ja til å gå i dialog med regjeringen om en frivillig avtale om utslippsreduksjoner. Jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres, og jeg kan bekrefte overfor representanten Sandtrøen at en klimaavtale med jordbruket skal ta høyde for ny kunnskap som kommer fram underveis.
Det er mer krevende å redusere klimagassutslippene fra produksjoner basert på biologiske prosesser, og effektene av tiltak er mer usikre, enn det som er tilfelle for fossile produksjoner. I årets jordbruksoppgjør kom det derfor en styrking av midlene til forskning, utvikling og kompetansebygging knyttet til jordbrukets klimautfordringer, herunder også klimatilpasning, utvikling av klimavennlig teknologi og reduserte utslipp. Klimaarbeidet er langsiktig og viktig å prioritere også fremover.
Forhandlingene med jordbruket skal avsluttes i løpet av mars 2019. En teknisk arbeidsgruppe leverte denne uka en rapport som skal danne grunnlag for forhandlingene. Rapporten gir en gjennomgang av det faglige grunnlaget for et utslippsregnskap, og ser på mulige tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket.
Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff, slik som det fremgår av Jeløya-plattformen. Jeg ser frem til å gå inn i forhandlingene med jordbruket om et utslippsmål mot 2030. Kunnskapen på området er under stor utvikling, og dette må selvfølgelig ligge til grunn for en avtale med jordbruket.