Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:577 (2018-2019)
Innlevert: 12.12.2018
Sendt: 13.12.2018
Besvart: 19.12.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Det er i dag mulig å straffeforfølge personer i Norge for bruk av seksuell vold i krig. Årets Nobels fredspris har satt fokus på viktigheta av at land bruker denne muligheten.
Kan statsråden redegjøre for hvor mange saker hvor det er tatt ut tiltale hel- eller delvis for handlinger knyttet til seksualisert vold i krig, og hva gjøres for å etterforske personer som oppholder seg i Norge som har begått krigsforbrytelser knyttet til seksualisert vold i krig?

Begrunnelse

Mads Harlem, assisterende likestillings- og diskrimineringsombud, har blant annet i et innlegg i VG satt fokus på at det er få saker i Norge hvor det er tatt ut tiltaler for handlinger knyttet til seksuell vold i krig. Påtalemyndighetene bruker ikke disse bestemmelsene i straffeforfølgningen av for eksempel nordmenn som har deltatt i IS sine krigshandlinger i Syria og Irak. Disse straffes i dag utelukkende etter straffebestemmelsene om terror. En av årsakene er at det at det er lettere å bevise deltagelse i en terrororganisasjon enn at det er begått seksuell vold. Bakgrunnen er blant annet at straffebestemmelsene om terror ikke inneholder noe om seksuell vold. Vi får dermed heller ikke noe dokumentasjon på hvor mange i Norge som er blitt utsatt for seksuell vold i krig og konflikt.
Seksuell vold kan handle om voldtekt, tvungen prostitusjon, tvungen abort, tvungen nakenhet eller ulike former for seksuell tortur som utøves mot sivile, særlig kvinner og barn, men også menn, i konflikter over hele verden. Å ikke etterforske dette er med på å fortsette å usynliggjøre problemet, og ikke gi ofrene den oppreisning som de fortjener.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Seksualisert vold begått som ledd i angrep mot sivilbefolkning eller i krigføring rammes av regler i straffelovens kapittel om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Etter straffelovens regler om jurisdiksjon kan overtredelser av de aktuelle bestemmelsene straffeforfølges i Norge dersom gjerningspersonen befinner seg her, uten at det kreves at vedkommende er norsk statsborger, har bosted her eller annen tilknytning til riket.
I henhold til opplysning fra Riksadvokaten har påtalemyndigheten så langt utferdiget én tiltale som uttrykkelig omhandler seksualisert vold som ledd i væpnet konflikt. Tiltalen ble tatt ut i 2008, og gjaldt forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med konflikten i tidligere Jugoslavia. Krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten etterforskes ved seksjon for internasjonale forbrytelser ved Kripos.
Denne seksjonen har til enhver tid flere saker hvor det gjøres undersøkelser med tanke på om det skal iverksettes etterforskning, blant annet etter tips fra utlendingsmyndighetene. Ved disse undersøkelsene har man alltid for øyet at seksualisert vold kan være et tema. Det er utfordringer knyttet til å få avdekket slike overgrep, i tillegg til at selve etterforskningen ofte vil være krevende. Gjerningsstedet og en rekke av bevisene befinner seg ofte i urolige områder utenfor Norge, med pågående eller nylig avsluttede krigshandlinger. Dette gjør det praktisk vanskelig for norsk politi og påtalemyndighet å få gjennomført effektive undersøkelser. Blant annet kan det av ulike årsaker være vanskelig å finne frem til vitner som er villige til å forklare seg om mulige overgrep.
Det har vært reist flere tiltaler mot personer fra Norge som har sluttet seg til ISIL eller Al-Qaida i Syria og Irak. Disse har vært tiltalt for deltakelse i terrororganisasjon, og noen også for inngåelse av terrorforbund. Det nasjonale statsadvokatembetet har i flere av sakene for retten bevisført rapporter om seksuelle overgrep mot og slavehandel av Yezidi-kvinner. Denne bevisførselen har vært for å vise omfanget av ISILs terrorvirksomhet generelt, herunder handlingsmønster når det gjelder seksuelle overgrep. Slik sett har man også i saker hvor det ikke har vært tilstrekkelig bevis for seksuelle overgrep til å underbygge en tiltale mot den enkelte, i rettssaken fått synliggjort at slike overgrep begås som ledd i væpnet konflikt.
Jeg har tillit til at politiet og påtalemyndigheten er meget klar over at seksualisert vold begås som ledd i væpnede konflikter, og vil ta tak i saker hvor dette er et etterforskningstema.