Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:587 (2018-2019)
Innlevert: 13.12.2018
Sendt: 14.12.2018
Besvart: 20.12.2018 av finansminister Siv Jensen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det er i mange land avdekket omfattende svindel med merverdiavgift. Hvor stort provenytap har staten hvert år som følge av slik svindel, har man etter statsrådens mening god nok kunnskap om omfanget av slik svindel i Norge, og hva gjør hun for å redusere statens tap?

Begrunnelse

I Prop. 43 S (2017-2018) står blant annet følgende å lese:

«I løpet av de siste årene har det blitt avdekket flere store kriminelle nettverk hvor det foregår omfattende bedrageri via merverdiavgiftssystemet. Slik svindel foregår ofte i forbindelse med internasjonal handel, ettersom det da er vanskelig å kontrollere om merverdiavgiften er betalt inn.»

Merverdiavgiften er samtidig med 300 mrd. kroner i årlige inntekter statens viktigste inntektskilde.
Jeg ønsker nærmere informasjon om merverdiavgiftssvindel, hvor omfattende slik svindel er i Norge og hva statsråden gjør for å bekjempe dette.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Størrelsen på statens provenytap som følge av merverdiavgiftssvindel er vanskelig å anslå. Noen land utarbeider såkalte skattegapsanalyser, men det er svært vanskelig å tolke og feste lit til resultatene. Derfor utarbeider ikke Skatteetaten skattegapsanalyser om merverdiavgift. Etaten foretar beløpsmessige korrigeringer på ca. 2 milliarder kroner årlig i merverdiavgiftsoppgjørene, men kun deler av dette er fra saker som gjelder svindel.
Grunnlaget for teksten spørsmålsstiller siterer fra i Prop. 43 S (2017-2018) er noen større enkeltsaker ved grensekryssende transaksjoner. Denne type merverdiavgiftssvindel skjer ved transaksjoner mellom flere selskaper i ulike land som samarbeider om svindelen. Selskapet som innfører en vare (heretter omtalt som innførselsleddet) skal etter regelverket beregne, rapportere og innbetale merverdiavgiften ved innførselen. I tillegg skal innførselsleddet beregne og oppkreve merverdiavgift ved videresalg i Norge og innbetale denne til statskassen. I denne type svindel unnlater innførselsleddet å innbetale merverdiavgiften. Samtidig fradragsfører neste ledd i transaksjonskjeden den merverdiavgiften som er oppkrevd av innførselsleddet ved videresalget. Dermed blir det et tap for staten. Transaksjonene gjentas hyppig, og for hver gang svindles merverdiavgift ved at innførselsleddet "stikker av" med oppkrevd merverdiavgift. Dette er en svindelmetode som er utbredt innen EU, og som omtales som MTIC svindel.
I 2010 avdekket Skatteetaten saker hvor det var mistanke om omfattende merverdiavgiftssvindel ved omsetning av klimakvoter på tvers av landegrenser. I løpet av 3 måneder ble det totalt svindlet merverdiavgift for nærmere 140 mill. kroner. Forholdet ble anmeldt, og 4 personer ble senere dømt for forholdet.
I 2012 avdekket Skatteetaten tilsvarende svindel ved omsetning av gull som ble smuglet inn i Norge og deretter solgt innenlands. Totalt ble det avdekket unndratt merverdiavgift for 125,8 mill.
I 2013 ble det stoppet et forsøk på merverdiavgiftssvindel ved omsetning av el-sertifikater, hvor det beløpsmessige omfanget potensielt kunne blitt noe tilsvarende som i klimakvotesaken.
Selv om vi ikke sitter på tall for omfanget av merverdiavgiftssvindel, mener jeg at vi har god kunnskap om de ulike former for merverdiavgiftsunndragelser og -svindel. Kunnskap om nye trender og fremgangsmåter er avgjørende for å kunne forsvare provenyet mot angrep. Fremgangsmåter som benyttes i ett land, gjenskapes ofte i et annet land. I tillegg er noen av de mest alvorlige formene for svindel grensekryssende. Internasjonalt samarbeid og erfarings- og informasjonsutveksling er derfor viktig.
Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å begrense unndragelser eller svindel av merverdiavgift. Eksempler på dette er regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, endringer i reglene om Skatteetatens informasjonsbehandling, tilrettelegging for mer informasjonsdeling mellom kontrolletatene, inngått avtale om administrativt samarbeid mellom Norge og EU på merverdiavgiftens område, innført omvendt avgiftsplikt på gull, og skjerpet reglene for bruk av årstermin.
Skatteetaten er, gjennom tildelingsbrevene, bedt om å legge vekt på arbeidet med å forhindre og avdekke merverdiavgiftsunndragelser og -svindel. Skatteetaten har iverksatt mange tiltak, herunder arbeid mot grensekryssende merverdiavgiftssvindel, arbeidslivskriminalitet, særskilt oppfølging av risikoområder som e-handel, nærstående, fisk mv., internasjonalt samarbeid med andre nordiske og europeiske land, prediktive utvalgsmodeller for kontroll, samt etablering av ny informasjons- og analyseplattform for risikobasert tilnærming, hvor risikomodell for grensekryssende merverdiavgiftssvindel og effektiv utnyttelse av ustrukturert informasjon fra kontrollrapporter, etterretningsinformasjon og tips er viktige områder.