Skriftlig spørsmål fra Eirik Faret Sakariassen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:611 (2018-2019)
Innlevert: 15.12.2018
Sendt: 17.12.2018
Besvart: 02.01.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Eirik Faret Sakariassen (SV)

Spørsmål

Eirik Faret Sakariassen (SV): Hva vil regjeringen gjøre for å redusere tidstyver, rapportering, målstyring og mistillit til norske lærere, så de får bedre tid til å følge opp hver enkelt elev?

Begrunnelse

Lærere over hele landet har lenge snakket om tidstyver i skolen, om alt for mye målstyring (new public management) og rapportering. Etter SVs mening er dette et uttrykk for mistillit til lærerne og deres faglighet. I Oslo, der SV styrer kunnskaps- og utdanningspolitikken i byråd, gjøres det et aktivt arbeid med en tillitsreform i skolen.
Det er viktig at dette arbeidet også gjøres nasjonalt. Her har regjeringen det fremste ansvaret, og dette er viktig for å sikre lærerne mer tillit enn de har i dag, et vidt rom til pedagogisk frihet og mulighet til å gjøre en enda bedre jobb for landets elever.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Lærerne har avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling, og jeg har tillit til at lærere tilrettelegger opplæringen på best mulig måte for elevene. Regjeringen er opptatt av å ivareta lærerprofesjonens handlingsrom og å sikre at både lærere og skoleledere får bruke mest mulig av tiden sin på kjerneoppgavene, god undervisning, oppfølging av elevene og skoleledelse. Vi har derfor satt i gang flere målrettede tiltak for å bidra til dette.
Det er viktig at både lærerne og skolelederne får tid nok til å gjøre kjerneoppgavene sine. Jeg mener at dokumentasjon og rapportering er viktig, både for å ivareta elevenes rettssikkerhet og for at vi skal få informasjon som gir grunnlag for å utvikle god skolepolitikk. Men vi må finne den rette balansen. Vi verken kan eller vil kutte ut alle rapporterings- og dokumenteringskrav. Noen av disse er helt nødvendige, og de vil vi beholde. De som ikke er nødvendige, kan vi fjerne.
Det er gjort mye godt arbeid de siste fire årene for å identifisere og redusere omfanget av såkalte "tidstyver" i skolen. Blant annet har vi redusert kravet til skriftlig underveisvurdering, erstattet kartleggingsprøver med frivillige læringsstøttende prøver og forenklet rapporteringen til grunnskolens informasjonssystem, GSI. Men det er likevel behov for å gjøre mer for å redusere uhensiktsmessig tidsbruk i skolen. Derfor har jeg tatt initiativ til en arbeidsgruppe ledet av departementet, med representanter fra de viktigste gruppene i skolen. Jeg mener dette arbeidet bør være organisert som en kontinuerlig prosess, ikke et tidsavgrenset utvalg eller et prosjekt. Arbeidsgruppen skal bidra til å finne eksisterende «tidstyver», hindre at nye oppstår og foreslå forbedringer som kan gi ansatte i skolen mer tid til kjerneoppgavene sine. Gruppen skal vurdere både nasjonale og mer lokale tidstyver. Den skal også vurdere om det er tidstyver som kommer fra andre sektorer enn skolesektoren. Arbeidsgruppen starter arbeidet sitt i januar.
Jeg er enig i at det er viktig å ha tillit til lærerne og deres faglighet. Dette mener jeg blant annet kommer til uttrykk i det store fagfornyelsesarbeidet vi nå er i gang med. I fagfornyelsen jobber vi åpent og involverende, og lærere og andre interesserte kan følge prosessen tett og komme med innspill underveis. Partene er godt involvert i arbeidet, både gjennom en referansegruppe som har jevnlige møter med departementet og gjennom de omfattende innspills- og høringsrundene vi legger til rette for i arbeidet.
Gjennom Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen har regjeringen understreket lærerens profesjonelle handlingsrom. Her ligger det også forpliktende føringer om at skoleledere må prioritere samarbeid og relasjoner for å bygge tillit. Jeg ønsker å ivareta lærerprofesjonens handlingsrom, og de nye læreplanene for fag skal fremdeles være kompetansebaserte. Det betyr at lærerne kan bruke sitt profesjonelle og faglige skjønn når de velger metoder og virkemidler i undervisningen. Departementet har også sagt at kompetansemålene skal utformes på slik måte at de gir lokalt handlingsrom og muligheter for tilpasning av opplæringen.
I mandatet til utvalget som arbeider med å revidere av opplæringsloven, står det at opplæringsloven både skal hjemle og beskytte elevenes behov og rettigheter og gi profesjonsutøverne nok rom til å utøve sitt profesjonelle skjønn.
Avslutningsvis er det viktig å minne om at tillit ikke må forveksles med lave forventninger, for tillit innebærer også ansvar. Lærerne, skolelederne og skoleeierne har sammen ansvar for å følge opp forpliktelsene som er gitt i overordnet del og i regelverket for øvrig. Det betyr at vi som politikere med ansvar for utdanningspolitikken verken kan eller bør detaljstyre lærernes praksis. Vi må anerkjenne at skolehverdagen er full av kompliserte pedagogiske spørsmål som profesjonen selv er best til å svare på.