Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:613 (2018-2019)
Innlevert: 17.12.2018
Sendt: 17.12.2018
Besvart: 03.01.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden det er tilstrekkelig at alvorlig syke pasienter som behandles ved flere sykehus får oppnevnt kontaktlege ved hvert sykehus, og hva gjør han for å rydde opp i uklarhetene som finnes i spesialisthelsetjenesten rundt dette spørsmålet?

Begrunnelse

Da statsråden innførte ordningen med kontaktlege for pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse, uttalte han at alvorlig syke mennesker og deres pårørende skulle spares for belastningen ved å «forholde seg til mange ulike leger og fortelle sykehistorien sin igjen og igjen». Da ordningen var til høring fastslo departementet følgende:

«Når det er avklart om ein pasient har rett til kontaktlege, bør pasienten straks gjerast kjend med dette».

I en videoreportasje fra Dagens Medisin 8. november følges en pasient som etter en alvorlig nakkeskade er i et forløp hvor han får behandling ved fire ulike sykehus. Pasienten ble for det første ikke informert fra noen av sykehusene om at han hadde krav på en kontaktlege, men oppdaget selv – nærmest ved en tilfeldighet – at rettigheten var innført. Han måtte selv sende inn en klage før han fikk oppnevnt en kontaktlege.
Pasienten fikk heller ikke oppnevnt én kontaktlege for hele pasientforløpet: Tilbakemeldingen han fikk fra sitt rehabiliteringssykehus, Sunnaas sykehus, var at kontaktlegen kun var kontaktlege for behandlingen ved dette ene sykehuset. I sitt svarbrev til pasienten skriver Sunnaas sykehus:

«Pasienten kan ha to kontaktleger samtidig i pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten, en ved akuttsykehuset og en ved rehabiliteringssykehuset.»

Sykehuset skriver videre:

«Du har fått behandling ved flere sykehus. Til tross for at slike tilfeller jo absolutt ikke er uvanlig, er denne problemstillingen ikke direkte omtalt i Helsedirektoratets veileder for kontaktlegeordningen.»

Pasientens behov for én fast kontaktlege å forholde seg til blir ikke mindre fordi pasienten får behandling ved flere sykehus. Tvert imot er det trolig mer belastende å holde seg orientert om behandlingsforløpet sitt hvis man må holde kontakten med mange ulike institusjoner. Hvis pasienter selv må kjenne til lovverket, og må klage for å få oppnevnt kontaktlege, er også dette åpenbart i strid med hensikten bak ordningen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler representanten Toppes engasjement for at pasienter skal oppleve mer helhetlige og koordinerte pasientforløp og slippe å forholde seg til flere leger enn det som er nødvendig. Ordningen med kontaktlege skal sikre bedre tilrettelagte og forutsigbare pasientforløp til beste for både pasienten, pårørende og legen.
I mitt innlegg i interpellasjonsdebatten om koordinator, kontaktlege og individuell plan den 5. desember i år, redegjorde jeg for status for innføring av ordningen med kontaktlege. Helsedirektoratet har kartlagt hvor langt helsetjenesten har kommet med å implementere kontaktlegeordningen ved å spørre 512 ansatte ved helseforetak og private ideelle sykehus. Av respondentene svarte 70 prosent at de var godt i gang med å iverksette ordningen ved sin avdeling, institusjon eller fagområde. Dette viser at det arbeides godt med å innføre ordningen, men at man mange steder ikke er i mål. Dette er noe jeg vil følge opp i dialogen med helseregionene.
I henhold til spesialisthelsetjenestelovens § 2-5c skal helseinstitusjonen oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Denne bestemmelsen må forstås slik at helseinstitusjonens ansvar for kontaktlegeordningen ikke omfatter pasienter som er i forløp ved andre helseinstitusjoner. Det vil også i de fleste tilfelle være vanskelig for kontaktlegen å gjennomføre sine oppgaver som pasientens faste medisinskfaglige kontakt når pasienten er i behandling ved en annen helseinstitusjon. For pasienter som ikke er i forløp ved en helseinstitusjon, er det fastlegen som har det medisinske koordineringsansvaret. Helseinstitusjoner i samme helseforetak må kunne ha samme kontaktlege.