Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:622 (2018-2019)
Innlevert: 18.12.2018
Sendt: 18.12.2018
Besvart: 03.01.2019 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Medieoppslag forteller om mangelsituasjon på en vaksine mot lungebetennelse. Selv om akkurat denne saken blir løst, er det en stadig stigende global etterspørsel etter vaksiner. Kombinert med lang produksjonstid, gjør dette vaksiner til et knapphetsgode.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre Norge tilstrekkelige leveranser for å møte den økte etterspørselen etter vaksiner på kort og lang sikt?

Begrunnelse

Den stadig stigende globale etterspørselen gjør at vaksiner er blitt et knapphetsgode. I tillegg har vaksiner ofte en produksjonstid på to til tre år. NRK har blant annet en sak om mangel på vaksinen Pneumovax, som brukes for å forebygge lungebetennelse hos voksne over 65 år. Mer forebygging ved voksenvaksinasjon samt bortfall av globale leverandører av pneumokokkvaksine, har ført til stor global etterspørsel etter Pneumovax over flere år. I Norge har Folkehelseinstituttet (FHI) anbefalt pneumokokkvaksine, det vil si Pneumovax, for alle over 65 år i tillegg til utsatte risikogrupper.
Til sammen vil over 1 million nordmenn være aktuelle for Pneumovax. Per i dag har FHI kjøpt og brukt 40.000 doser, men etterspørselen øker raskt. For neste år har FHI bestilt 60.000 doser. Men det er grunn til å tvile på om dette er tilstrekkelig, hvis vi for eksempel sammenligner med økningen i influensavaksiner fra 600.000 til 850.000 doser. Målgruppene for influensa- og pneumokokkvaksiner er i stor grad overlappende, noe som gjør denne sammenligningen relevant.
Det er ønskelig å øke vaksinasjonsraten. FHI har derfor gitt klare anbefalinger blant annet om et voksenvaksinasjonsprogram som inkluderer både influensa- og pneumokokkvaksine. Denne anbefalingen, sammen med tilbud om vaksinasjon i apotek og økt fokus på vaksinasjon i legenes elektroniske pasientjournalsystemer, gjør at behovet for vaksiner fortsatt vil øke. Ved etablering av et nytt program er det imidlertid vanskelig å spå hvilken dekningsgrad man vil oppnå. Like ens vil det være vanskelig å spå hvor raskt man kan oppnå et eventuelt dekningsradsmål. Dette vil avhenge av både kommunikasjon og infrastruktur.
I dag leverer FHI en toårlig prognose for vaksinebehovet, men all risiko for produksjon og leveranser ligger på produsenten. For å levere mer bedre flerårige prognoser, vil det være helt avgjørende med god dialog mellom beslutningstakere (HOD), forvaltningsorganene (FHI, E-dir), grossister og leverandører. For å sikre konkurransedyktige betingelser for å få vaksiner til Norge gitt den stigende globale etterspørselen, bør det vurderes hvorvidt det er nødvendig å se på systemer for risikodeling i form av prognoser («forecasting») og bruk av langsiktige kontrakter.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Takk for spørsmål knyttet til leveringssikkerhet av vaksiner på kort og lang sikt. Det er en viktig sak som Folkehelseinstituttet er daglig opptatt av og arbeider kontinuerlig med for å sikre.
Det er helt riktig som spørsmålsstiller skriver at vaksiner er et knapphetsgode. Etterspørselen er større en produksjonskapasiteten på global basis. Til tross for dette har vi ikke hatt alvorlige mangelsituasjoner knyttet til vaksine i Norge de siste årene. Vi har derimot vært i stand til å hjelpe våre naboland flere ganger i vanskelige vaksine mangelsituasjoner gjennom et tett nordisk beredskapssamarbeid.
Jeg vil fremheve følgene viktige etablerte tiltak som årsak til at vi ikke har hatt alvorlige vaksinemangel situasjoner i Norge:

• Vi har et godt etablert Barnevaksinasjonsprogram som gir alle barn i Norge rett til vaksine mot 12 smittsomme sykdommer, og i tillegg vaksine mot tuberkulose for dem som er spesielt utsatt. Det faktum at vi i Norge har et godt etablert program, vi har et folkeregister og vi har et vaksinasjonsregister gjør at vi kan gi produsentene svært gode prognoser for vårt vaksinebehov knyttet til Barnevaksinasjonsprogrammet. Barnevaksinasjonsprogrammet er nå en rett for alle barn i Norge til fylte 20 år.
• For Barnevaksinasjonsprogrammet har Folkehelseinstituttet i tillegg et beredskapslager tilsvarende seks måneders bruk av vaksine slik at vi kan tåle uforutsette leveringssituasjoner og uforutsette behov som for eksempel ved et smitteutbrudd.
• For andre vaksiner som ikke inngår i Barnevaksinasjonsprogrammet har Folkehelseinstituttet et beredskapslager tilsvarende fire måneders bruk av vaksine.
• Folkehelseinstituttet prioriterer regelmessige møter med alle vaksineleverandører til det norske markedet der prognoser og leveringssituasjon alltid er tema.
• Folkehelseinstituttet kjøper programvaksiner gjennom anbudskonkurranser i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser. Det inngås langsiktige avtaler. Standard er to år med mulighet til forlengelse i ett + ett år.
• Folkehelseinstituttet er del av et nordisk beredskapssamarbeid for vaksiner som gjør at vi raskt ser på muligheten for hjelpe hverandre i en akutt mangelsituasjon.

I tillegg til overnevnte tiltak har Folkehelseinstituttet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, utredet ulike modeller for et voksenvaksinasjonsprogram. Rapporten ble levert pr. 1. november 2018. I rapporten anbefaler Folkehelseinstituttet blant annet at influensaprogrammet videreføres i et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Videre anbefaler instituttet å inkludere vaksinasjon mot pneumokokksykdom samt sikre grunnvaksinasjon og oppfriskningsvaksinasjon til dem som trenger det gjennom et voksenvaksinasjonsprogram.
Når det konkret gjelder vaksinen mot pneumokokksykdom (Pneumovax) som representanten trekker fram, er det ikke naturlig å sammenligne vaksinebehovet direkte med influensavaksinen. Det anbefales at influensavaksinen gis hvert år til alle over 65 år og til risikogrupper, mens pneumokokkvaksine (Pneumovax) anbefales til de samme gruppene bare hvert tiende år.
Folkehelseinstituttet er av den oppfatning at vi har gode systemer når det gjelder vaksineavtaler og prognoser. Men vi kan likevel alltid kan bli bedre. Derfor jobber Folkehelseinstituttet med kontinuerlig forbedring av sine innkjøps- og logistikksystemer.
Folkehelseinstituttet deler ikke forståelsen for at all risiko for produksjon og leveranse ligger på produsenten. De leverer prognoser på ca. to års basis og ordre minimum seks måneder før leveranse. Folkehelseinstituttet arbeider også med å kunne gi prognoser utover to år.
På statens vegne har Folkehelseinstituttet ansvar for å sørge for at vi til enhver tid har den mest kostnadseffektive vaksine i programmene. Vaksinemarkedet er også et dynamisk marked, ny forskning publiseres og nye vaksiner kommer på markedet. Dette må også sees opp mot behovet for langsiktighet i avtaler.