Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:628 (2018-2019)
Innlevert: 18.12.2018
Sendt: 19.12.2018
Besvart: 08.01.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden at sykehusene systematisk har brutt loven i mer enn 20 år?

Begrunnelse

Siden 1995 har Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) gjennomført anskaffelser av legemidler på vegne av de offentlige sykehusene. Frem til 2016 var det åpenhet om prisene som ble oppnådd gjennom anbudskonkurransene til LIS.
I forbindelse med at LIS ble en del av Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) i 2016, og senere foretaket Sykehusinnkjøp HF, ble det innført en regel om at prisene som ble oppnådd gjennom anbudskonkurransene skulle holdes hemmelig. HINAS begrunnet dette i offentleglovas § 13 jamfør forvaltningslovens § 13. Sistnevnte paragraf sier at forvaltningen har taushetsplikt om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde for den det gjelder. HINAS hevdet at prisene sykehus betaler for legemidler er forretningshemmeligheter etter denne loven. Sykehusinnkjøp har senere gjentatt påstanden.
Bestemmelsen i forvaltningslovens § 13 har imidlertid ikke vært endret siden LIS ble opprettet. Dersom statsråden er enig med HINAS og Sykehusinnkjøp i at loven i dag krever hemmelighold av legemiddelpriser, er det logisk å anta at statsråden mener LIS systematisk brøt loven i perioden 1995 til 2016, ettersom lovens krav er det samme.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Bruk av rabattavtaler mellom det offentlige og legemiddelindustrien må håndteres innenfor de rammer som dagens lovverk setter. Dette ble bl.a. drøftet i Prop. 83 L (2015-2016) Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter). Offentleglova, forvaltningsloven og legemiddelloven regulerer i hvilken grad legemiddelpriser kan unntas offentlighet. Prisinformasjon på enhetsprisnivå kan være omfattet av lovbestemt taushetsplikt, dersom de etter en konkret vurdering kan anses som forretningshemmeligheter. Lovverket krever ikke hemmelighold av legemiddelpriser, men åpner for at prisinformasjon kan unntas offentlighet – basert på konkrete vurderinger.

Jeg vil understreke at det er de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret hvilke rabatter som kan godtas og hvilket hemmelighold som er aktuelt knyttet til disse innenfor de rammer som dagens lovverk setter. Dette er en del av deres sørge for-ansvar, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a.

I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen av LIS til HINAS ble praksis for innkjøp av legemidler endret. I etterkant av endringen har de regionale helseforetakene satt ned en arbeidsgruppe for å se nærmere på praktiske og prinsipielle problemstillinger knyttet til praksisendringen. Arbeidsgruppens rapport Håndtering av enhetspriser for legemidler og prinsipper for rutiner for prisinformasjon har nylig vært på høring. De regionale helseforetakene redegjør i denne rapporten bl.a. for livssyklusen for et legemiddel, forskjellen mellom forhandlinger om pris på legemidler som vurderes i Nye metoder og anbudskonkurranser for legemidler som finansieres av helseforetakene. Videre redegjøres for hvilken virkning åpen prisinformasjon kan ha i de ulike situasjonene. Jeg er kjent med at de regionale helseforetakene behandlet denne rapporten tidligere i høst, og at de bl.a. konkluderte med å vurdere praksis knyttet til konfidensialitet gjennom legemidlets livssyklus.