Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:645 (2018-2019)
Innlevert: 19.12.2018
Sendt: 20.12.2018
Rette vedkommende: Eldre- og folkehelseministeren
Besvart på vegne av: Eldre- og folkehelseministeren
Besvart: 08.01.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden jobbe for å sikre at norske forbrukere kan få vite hvilket land bearbeidet kjøtt, fisk eller øvrige animalske produkt har sin opprinnelse fra gjennom en merkeordning?

Begrunnelse

NRK publiserte 13. desember en sak hvor de har undersøkt rundt 120 fiskematprodukter i fem ulike butikkjeder. Den undersøkelsen viser at produsentene i stor grad merker produktene med opprinnelsesland dersom den er laget i Norge, men i mindre grad merker den om den kommer fra et annet land. Regelverket i dag sier at det ikke er krav om opprinnelsesmerking på kjøtt- eller fiskeriprodukter dersom de er bearbeidet. Det gjør at store deler av fisk, kjøtt og andre animalske produkter er umerket med opprinnelsesland. Både Mattilsynet og Forbrukerombudet har reagert på den manglende merkingen og mener Norge bør har et regelverk som sikrer at forbrukeren vet hvilket land kjøttet eller fisken kommer fra. Tidligere har departementet vist til Matinformasjonsforskriften og EUs matinformasjonsforordning. Fra før er det kjent at Finland har ønsket å etablere et eget krav om opprinnelsesmerking. I så måte er det ønskelig at departementet redegjør for hvor vidt dagens regelverk gir mulighet for et større nasjonalt handlingsrom når det gjelder å innføre egen opprinnelsesmerking.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Krav til merking av matvarer reguleres i hovedsak av matinformasjonsforordningen, forordning (EU) nr. 1169/2011, som gir harmoniserte bestemmelser om matinformasjon til forbrukere. Regelverket er i Norge gjennomført i matinformasjonsforskriften.
Det er ikke gitt spesifikke krav til merking med opprinnelse for bearbeidede fiske- og kjøttprodukter. I regelverket stilles et grunnleggende krav om at merkingen ikke skal være villedende for forbruker. Dersom det vil være villedende å utelate opplysninger om opprinnelse, så skal et produkt likevel merkes med opprinnelsesland eller -sted. Eksempelvis kan emballasje på et produkt antyde ved bruk av bilder, logo, flagg osv. at et produkt kommer fra Norge, mens det riktige opprinnelseslandet er Sverige. Da skal produktet merkes med at det kommer fra Sverige. For bearbeidede produkter regnes opprinnelseslandet eller
-stedet som det landet/stedet hvor den siste vesentlige bearbeidingen har foregått. Er det for eksempel benyttet kjøtt fra ett eller flere land i en pølse som produseres i Norge, er det korrekt å merke pølsen med at den kommer fra Norge.
Fra april 2020 kommer det nye regler fra EU om opprinnelsesmerking av hovedingrediensen i produkter som er merket med opprinnelse, dersom denne hovedingrediensen ikke er av samme opprinnelse som det er angitt på produktet. Det vil si at hvis et kjøttpålegg er merket med at det er laget i Norge, men at kjøttet kommer fra Tyskland, så må dette opplyses om. Enten ved å informere om at opprinnelsen til kjøttet er en annen enn produktets, eller ved å opplyse om hvilken opprinnelse det har. Kravet vil gjelde der produsenten velger å merke med opprinnelse på selve produktet. Dette vil bidra til en tydeliggjøring for forbruker når det gjelder opprinnelsen av ingrediensene i slike produkter.
Det har vært og er fremdeles mange diskusjoner i EU når det gjelder opprinnelsesmerking, og det har vært foretatt flere utredninger for ulike produkttyper. Konklusjonen når det gjelder bearbeidede kjøttprodukter er at det vil være for økonomisk krevende og praktisk vanskelig for næringen å følge opp krav om angivelse av opprinnelsesland/sted for slike produkter. Bearbeidede produkter kan bestå av mange ingredienser, for eksempel kan en pølse bestå av ulike kjøttslag fra flere ulike leverandører. Det vil for mange produsenter kreve ressurskrevende og dyre sporingssystemer for å kunne dokumentere et slikt krav. Kostnadene vil i praksis føre til dyrere matvarer for forbrukerne. Utredninger fra EU viser at mange forbrukere er interessert i opprinnelsesmerking, men at de i liten grad er villig til å betale for dyrere produkter.
De næringsaktørene som ønsker det kan selvsagt merke produkter med opprinnelsesland/-sted på frivillig grunnlag. Det er det full anledning til. Flere produkter merkes med opprinnelse på frivillig grunnlag fra produsentenes side i dag. Det viser at forbrukere for enkelte produkter er villig til å betale mer for å få opplysninger om opprinnelse. Men vi skal være forsiktige med å pålegge obligatoriske norske merkekrav som i neste omgang kan virke fordyrende.
For andre animalske produkter så kjenner jeg til at det gjelder nasjonale krav til fiskeprodukter knyttet til blant annet fangstområde, i forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer. Det hører inn under fiskeriministerens ansvarsområde, og det går jeg ikke inn på her.
For melk og melkeprodukter har en rekke land innført nasjonale prøveordninger. Disse ordningene skal evalueres etter en viss tid, vanligvis 2 eller 3 år. Slike ordninger må imidlertid begrunnes godt.
Når det gjelder produkter av rent/ferskt kjøtt, er det gitt konkrete bestemmelser i EU om opprinnelsesmerking for en rekke kjøttslag. Som følge av kugalskapskrisen på 2000-tallet ble det innført krav om opprinnelsesmerking for storfekjøtt. Det har også blitt innført opprinnelsesmerkeregler for ferdigpakkede produkter fra andre kjøttslag som det er et stort forbruk av i EU som svin, sau, geit og fjørfe. Disse bestemmelsene er gjennomført i norsk regelverk, blant annet i matinformasjonsforskriften. I utviklingen av regelverket ble det vurdert nøye hvordan regelverket kunne sikre en likevekt mellom forbrukernes behov for opplysninger, merkostnadene dette innebærer for driftsansvarlige og nasjonale myndigheter, noe som påvirker produktets sluttpris. Dette kravet gjelder bare for ferdigpakket ferskt, kjølt eller fryst kjøtt som hele skrotter, halve og kvarte skrotter, nedskåret kjøtt, kjøttsorteringer og kvernet kjøtt.