Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:651 (2018-2019)
Innlevert: 19.12.2018
Sendt: 20.12.2018
Besvart: 18.01.2019 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Er statsråden enig med sin partifelle Jon Helgheim i at signeringen av FNs migrasjonsplattform forplikter oss til å endre norsk innvandringspolitikk?

Begrunnelse

Torsdag 13.12 redegjorde utenriksminister Ine Eriksen Søreide for FNs migrasjonsplattform.
I debatten videre sa representanten Helgheim følgende:

«Det er mange formuleringer i denne avtalen som ikke bare er problematisk, men går direkte imot norsk innvandringspolitikk. Jeg er også enig i at vi skal beholde norsk selvråderett ved denne avtalen. Det er ikke noen selvstendighetsavgivelse vi går ut på her, men vi forplikter oss like fullt til å endre norsk politikk – 29 ganger i dokumentet står det at vi forplikter oss til ditt, og vi forplikter oss til datt. Hvis man signerer på at man forplikter seg til å endre norsk politikk, da må man ikke bli overrasket hvis norsk politikk blir endret.»

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Som offentlig kjent har regjeringen vært delt i synet på om Norge bør slutte seg til den endelige teksten i FNs migrasjonsplattform. Da regjeringen bestemte å slutte seg til Den globale migrasjonsplattformen, var en viktig forutsetning at Norge avga en egen stemmeforklaring som ga uttrykk for hvilken forståelse av teksten Norge legger til grunn. Det har under forhandlingene og i stemmeforklaringen vært helt avgjørende for regjeringen at plattformen ikke sår noen som helst tvil om at enhver stat selv bestemmer hvem som skal få adgang til statens territorium, for hvor lang tid og under hvilke forutsetninger. Den globale plattformen bekrefter eksplisitt statenes suverene rett til å bestemme sin egen migrasjonspolitikk og deres særrett til å regulere migrasjon innen sin jurisdiksjon i samsvar med folkeretten.
Jeg viser også til utenriksministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 493 av 3. desember 2018, og siterer følgende derfra:
«FNs migrasjonsplattform overstyrer ikke norsk lovgivning. Innvandring til Norge skal skje i henhold til nasjonal lovgivning og forblir et nasjonalt ansvar. Utforming av fremtidig norsk innvandringsregelverk og praksis forblir en nasjonal beslutning. Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene. Vi trenger et styrket samarbeid med opprinnelseslandene om retur av borgere uten lovlig opphold i Norge, styrket grensekontroll og migrasjonshåndtering i opprinnelses- og transittland, verifikasjon av identitet og straffeforfølgelse av kriminelle menneskesmuglere.
FNs migrasjonsplattform er ikke en mellomstatlig folkerettslig bindende avtale, men en politisk erklæring som medlemsstatene kan velge å gi sin tilslutning til. Plattformen er ikke et juridisk bindende instrument, noe som også fremgår direkte av erklæringens ordlyd, men en politisk plattform som gir et utgangspunkt for samarbeid om migrasjon mellom stater og på et globalt nivå.»
FNs migrasjonsplattform anerkjenner at migrasjon har mange aspekter, definert gjennom de 23 globale målene i plattformen. Under hvert mål er det satt opp underpunkter med tiltak som statene vil kunne trekke på for å oppnå målene. Det er opp til den til enhver tids sittende regjering hvordan den vil forholde seg til plattformen og utforme sin innvandringspolitikk.
Statene har for øvrig et betydelig folkerettslig handlingsrom for håndtering av migrasjon. Det er viktig for regjeringen å beskytte og bruke dette handlingsrommet aktivt i samsvar med våre nasjonale interesser. Regjeringen arbeider for å ivareta handlingsrommet og for at flere stater oppfyller hva vi anser for å være deres internasjonale forpliktelser, for eksempel å ta tilbake egne borgere, i pågående prosesser på migrasjonsfeltet.