Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:656 (2018-2019)
Innlevert: 29.12.2018
Sendt: 02.01.2019
Besvart: 07.01.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Vil statsråden foreta seg noe for å sørge for at flest mulig får en lovlig og hensiktsmessig adresse fra kommunen så raskt som mulig for å hindre eventuelle problemer for de som trenger å finne frem til det riktige huset, særlig blålysetater på utrykning?

Begrunnelse

Det vises til oppslag hos NRK hvor ambulansepersonell forteller om utfordringer med å finne frem, og hvor kartverket innstendig oppfordrer kommunene til å få på plass de omlag 60 000 som fortsatt ikke har fått en vanlig adresse.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regler om offisielle adresser er gitt i matrikkellova § 21 og matrikkelforskriften kapittel 12. Gjeldende regelverk trådte i kraft 1. januar 2010. Der slås det bl.a. fast at kommunen skal tildele adresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen, og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette.
Adressen skal gis i form av en vegadresse, f.eks. «Akersgata 59». Til adressen knyttes det et sett kartkoordinater. Sammen med geografiske opplysninger om transportnettet, gjør dette det mulig på en enkel måte å finne fram ved hjelp av internett, smarttelefoner eller mer profesjonelle navigasjonssystemer. Dette er ikke minst viktig for uttrykningsetatene.
I bygninger med flere boliger til samme vegadresse, skal i tillegg hver bolig ha et eget bruksenhetsnummer for en fullstendig adresse.
Tidligere var det ikke så vanlig å gi vegadresser, særlig i spredtbygde strøk. Kommunen kan bestemme at det slike steder inntil videre skal benyttes såkalte matrikkeladresser i stedet for vegadresser. Matrikkeladresse innebærer at eiendommens gårds- og bruksnummer benyttes som adressebetegnelse i stedet for vegadressen, i mange tilfeller også uten at det er knyttet gode kartkoordinater til adressen. Slike adresser er vanskelig å bruke både for mennesker og datasystemer.
I 2010 manglet 94 kommuner helt vegadresser. På landsbasis var det ca. 1,5 millioner vegadresser og 750.000 matrikkeladresser. 33 % av adressene var matrikkeladresser.
Kommunene har i tiden etter 2010, i samarbeid med Kartverket, lagt ned et betydelig arbeid for å få gode adressesystem basert på vegadresser i tråd med regelverket. Det innebærer bl.a. at kommunene må gi navn til alle berørte veger, gater, plasser og liknende, og merke disse med vegskilt. Navnsettingen tar nødvendigvis noe tid, da dette lokalt kan ha stor interesse.
Ved nyttår 2019 er det nå kun 2 kommuner som helt mangler vegadresser. 81 kommuner har 100 % dekning med vegadresser. På landsbasis er det ca. 2,3 millioner vegadresser og 143.000 matrikkeladresser. 5,8 % av adressene er fortsatt matrikkeladresser. 63 kommuner står igjen med flere enn 20 % matrikkeladresser. Flertallet av matrikkeladressene er knyttet til fritidseiendommer. Totalt er nå 59.061 personer folkeregistrert med en matrikkeladresse.
Dekningsprosenten med vegadresser har blitt bedre år for år. Jeg har inntrykk av at kommunene forstår betydningen av dette arbeidet, og at kommunene legger vekt på å få på plass et godt adressesystem, og ikke minst holde det vedlike. Jeg er derfor innstilt på å videreføre gjeldende arbeidsmåte, basert på veiledning og bistand fra Kartverket.
Gjeldende regelverk åpner for at fylkesmannen kan pålegge kommunen å tildele vegadresser når det anses nødvendig. Jeg legger til grunn at fylkesmennene vurderer denne muligheten når de finner dette riktig. Så langt har jeg ikke funnet det hensiktsmessig å gi sentrale føringer om dette.