Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:663 (2018-2019)
Innlevert: 02.01.2019
Sendt: 02.01.2019
Besvart: 08.01.2019 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hva har statsråden foretatt seg for å sikre at trossamfunn organiserer sin virksomhet i tråd med norske lover og rett og hva vil statsråden gjøre for at denne praksis i trossamfunn opphører?

Begrunnelse

Fædrelandsvennen har en artikkel den 31.12.18 om Jehovas vitner og deres håndtering av kriminelle handlinger begått av medlemmer av trossamfunnet. Trossamfunnet skal ha egen domstol, bestående av eldstebrødre som håndterer saker om vold og overgrep, blant annet. Videre skal trossamfunnet lagre slike sensitive personopplysninger i eget register. Datatilsynet oppgir at praksisen der domsutvalgene behandler straffbare forhold ikke er i tråd med personvernforordningen GDPR. At trossamfunn har domstollignende organer med den konsekvens at verken mistenkte eller ofrene får saken behandlet av rettssystemet er bekymringsfullt.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg i likhet med representanten Henriksen mener at det er bekymringsfullt dersom saker om vold og overgrep ikke blir anmeldt og behandlet av rettssystemet. Bekjempelse av alvorlige straffbare handlinger er et uttalt mål for regjeringen og en prioritert oppgave for landets politidistrikter. Det følger blant annet av riksadvokatens mål og prioriteringsrundskriv for 2018 at politiet skal ha særskilt oppmerksomhet om saker som gjelder vold og overgrep. Trosfrihet er et grunnleggende prinsipp som vi skal verne om. Norsk lov gjelder imidlertid like fullt for alle borgere. Det er uheldig dersom tros- og livssynssamfunn påberoper seg retten til å håndtere straffbare handlinger utenfor gjeldende regelverk. En selvdømmeordning kan i verste fall få alvorlige konsekvenser for de berørte, og virke negativt for allmennhetens forventning om at straffbare handlinger blir forfulgt i samsvar med loven og får konsekvenser for lovbryteren. De gjeldende rettslige rammene for behandling av straffesaker bygger på rettssikkerhetsgarantier som skal verne både om mistenkte og fornærmede i saken.

Mellom private parter er det på mange områder adgang til å avtale hvordan konflikter skal løses. På strafferettens område er det annerledes. Etterforsking og iretteføring av straffbare handlinger er og bør være en oppgave for politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Det er ikke adgang til med rettslig bindende virkning å bestemme at straffbare handlinger ikke skal anmeldes til politiet. Å holde tilbake opplysninger om straffbare forhold kan være meget kritikkverdig og gjøre stor skade for de personene det gjelder. Etter omstendighetene vil dessuten personer som får kunnskap om alvorlige straffbare handlinger ha plikt til å avverge handlingene eller følgene av dem, jf. straffeloven § 196. Avvergingsplikten gjelder for enhver og uten hensyn til taushetsplikt. Straffen for brudd på avvergingsplikten er bot eller fengsel inntil ett år. Jeg legger til at Justis- og beredskapsdepartementet 17. desember 2018 sendte på høring forslag til endringer i straffeloven § 196 som er ment å utvide og klargjøre plikten til å avverge alvorlige straffbare handlinger. Når det gjelder praksisen knyttet til lagring av opplysninger viser jeg til at behandling av personopplysninger må skje i samsvar med personvernreglene. Den nye personopplysningsloven, som trådte i kraft 20. juli 2018, medførte en viktig styrking av personvernet. Loven gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR), og de nye reglene både skjerper kravene til de som behandler personopplysninger, og styrker rettighetene til personene som opplysningene gjelder. Det finnes ikke særskilte regler som unntar trossamfunn fra å følge personvernreglene i Norge. Personvernforordningen oppstiller en rekke vilkår som må oppfylles dersom en behandling av personopplysninger skal være tillatt. Et grunnleggende prinsipp er at personopplysninger skal behandles på en lovlig, rettferdig og åpen måte, og at det må foreligge et behandlingsgrunnlag. Videre stilles det strengere krav til behandling av visse kategorier av personopplysninger som regnes som særlig sensitive, blant annet opplysninger om religion. Det stilles også særlige krav til behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Personene som opplysningene knytter seg til, kan på nærmere vilkår utøve rettigheter overfor den som behandler opplysningene. De kan eksempelvis ha rett til innsyn i, retting av og sletting av personopplysninger og rett til å protestere mot behandlingen.

Datatilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av personvernforordningen og personopplysningsloven i Norge. Datatilsynet har ansvaret for behandlingen av enkeltsaker, og departementet kan ikke instruere Datatilsynet i enkeltsaker eller tilsynets øvrige faglige virksomhet eller omgjøre tilsynets vedtak.