Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:668 (2018-2019)
Innlevert: 03.01.2019
Sendt: 04.01.2019
Besvart: 14.01.2019 av helseminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre en bedre og mer likeverdig hjerneslagbehandling i hele landet?

Begrunnelse

Det vises til at størstedelen av hjerneslag er grunnet blodpropp i hjernen. Det er da et poeng å komme raskt i gang med behandling som løser opp blodpropper, trombolysebehandling. En av fem slike pasienter fikk slik behandling i fjor og det er stor variasjon mellom de forskjellige sykehusene. Sviktende rutiner, lav kompetanse eller dårlig mulighet til diagnostisering kan være grunner til dette. Uansett er det vesentlig å sørge for at de som er dårligst lærer av de beste og man lager systemer som sikrer tryggest mulig behandling.
Norge er i verdenstoppen både innen akuttmedisin og hjerneslagbehandling. De senere årene har man utviklet pakkeforløp for en rekke tilstander og en revidering av pakkeforløpene for hjerneslag, bedre diagnostikk og økt kompetanse i hele behandlingskjeden kan være gode virkemidler for å sikre en bedre og mer likeverdig hjerneslagbehandling i hele landet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nasjonal retningslinje for hjerneslag anbefaler bruk av blodproppoppløsende behandling(trombolyse) til pasienter med hjerneslag som kan ha nytte av behandlingen.
84 % av hjerneslagstilfellene i Norge skyldes blodpropp. Trombolyse kan redusere skaden i hjernen hvis behandlingen kommer i gang innen fire og en halv time fra symptomene starter.
Tall fra Norsk hjerneslagregister viser at det i 2017 var 21 % av hjerneinfarktpasientene som fikk blodproppoppløsende behandling. Sammenlignet med andre land er dette en høy trombolyseandel. I Sverige får 13 % trombolyse og i Danmark 16 %.
Det er hvert år en økning i andelen som trombolysebehandles, både i aldersgruppen over og under 80 år. Det finnes ifølge Helsedirektoratet i dag ingen god dokumentasjon på hva som er optimal trombolysefrekvens, fordi dette vil være avhengig av hvor alvorlig hjerneslaget er, tid fra symptomdebut til behandling og vurdering av risikoen for bivirkninger av behandlingen.
Som representanten sier i sin begrunnelse for spørsmålet er det imidlertid betydelig variasjon mellom sykehusene. Den nasjonale retningslinjen anbefaler at pasienter som er aktuelle for trombolyse bør utredes så raskt som mulig for å sikre tidligst mulig start av behandling. Rask transport til sykehus og rask igangsetting av utredning er derfor avgjørende. Utredningen må blant annet avklare kontraindikasjoner for behandling, for eksempel om pasienten har økt blødningstendens på grunn av blodfortynnende medisin. Ifølge Norsk hjerneslagregister starter behandlingen hos 68 % av dem som får trombolyse innen 40 minutter etter ankomst til sykehuset.
Norsk hjerneslagregister har vurdert mulige årsaker til variasjonen i trombolysefrekvens.
Ved enkelte sykehus er det et lite antall pasienter med hjerneslag, og behandlingsvalg hos noen få pasienter vil kunne påvirke trombolyseandelen sterkt, slik at resultatene må vurderes med forsiktighet.
Andelen av pasienter som når fram til sykehuset innen fire timer, og logistikken ved mottak og utredning i sykehuset, gir også variasjon i trombolyseandel.
Det er stor variasjon i hvor stor andel av pasienter med mindre alvorlige hjerneslag som får trombolyse. Ved flere av sykehusene som har de høyeste trombolyseandelene er det mange pasienter med lette slag som får trombolyse. Dokumentasjonen for effekt av trombolyse er ifølge Helsedirektoratet svak ved de lette formene for hjerneslag. Indikasjon for behandling bygger derfor i betydelig grad på individuelt skjønn, og dette kan være noe av forklaringen på den store variasjonen i bruk av trombolyse, siden lette og svært lette slag utgjør 65 % av antallet slagtilfeller. Det er også variasjon i trombolysebehandling ved alvorligere hjerneslag, men variasjonen er betydelig mindre. Det er behov for ytterligere forskning om effekten av trombolyse ved de lettere formene for hjerneslag.
Det er de siste årene gjennomført flere tiltak på nasjonalt nivå for å få best mulig kvalitet på hjerneslagbehandling generelt og trombolysebehandling spesielt. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, sammen med fagfolk og brukerorganisasjoner innen hjerneslag, gjennomført opplysningskampanjen Prate-Smile-Løfte i 2016, 2017 og 2018. Formålet med kampanjen er å øke kunnskapen om symptomer på hjerneslag, og oppfordre om raskt å ta kontakt med 113.
Helsedirektoratet publiserte i desember 2017 reviderte nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. I disse retningslinjene er kunnskapsgrunnlaget samlet og analysert, og danner grunnlag for en sterk anbefaling om at aktuelle pasienter med akutt hjerneinfarkt behandles med trombolyse. Nasjonale retningslinjer er et viktig verktøy blant annet for å sikre god kvalitet og hindre uønsket variasjon i tjenestene.
Helsedirektoratet publiserte i desember 2017 pakkeforløp for den akutte delen av hjerneslagbehandlingen. Pakkeforløpet beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. I et tilleggsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet vil Helsedirektoratet i 2019 publisere et pakkeforløp for rehabiliteringsdelen av slagbehandlingen. Dette kan bidra til bedre koordinering og minske uønsket variasjon på rehabiliteringen som pasientene skal ha etter et hjerneslag.
Nasjonale kvalitetsindikatorer skal bidra til økt oppmerksomhet om fagområdet, og legge til rette for kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring. Det finnes flere nasjonale kvalitetsindikatorer innen hjerneslag, blant dem andel hjerneslagpasienter som har fått trombolyse og andel hjerneslagpasienter som har fått trombolyse innen 40 minutter etter innleggelse på sykehus.
Jeg ønsker å redusere uønsket variasjon i behandlingen av pasientene i norsk helsetjeneste.
I dette svaret er det redegjort for noen faktorer som Norsk hjerneslagregister mener kan være med på å forklare variasjonen i trombolysefrekvens. Ved siden av tiltak for å sikre så rask innleggelse og utredning i sykehus som mulig, må fagmiljøene i tiden fremover også arbeide videre med å få et styrket kunnskapsgrunnlag om indikasjonsstillingen for å gi trombolyse, særlig hos pasienter med lettere former for hjerneslag.