Kari Elisabeth Kaski (SV): Nylig viste Dagsavisen til at antallet ledere ved Folkehelseinstituttet hadde økt med om lag 20 prosent samtidig som man nedbemannet med 20 prosent som følge av blant annet regjeringens såkalte ABE-reform.
Har statsråden noen oversikt som viser utviklingen i antall ledere per medarbeider innen statsforvaltningen de siste årene?
Begrunnelse
Regjeringen har gjennom den såkalte ABE-reformen påført statlige institusjoner store ostehøvelkutt over flere år, under dekke av at dette skal gi en mer effektiv forvaltning. I eksempelet fra Folkehelseinstituttet, som også har fått ekstra kutt, ser vi at dette i praksis har ført til kutt blant de som gjør jobben, mens ledelsesnivået eser ut. Samtidig ser vi også svært høye lønninger i staten. Et av de groveste eksemplene ser vi i helseforetakene. I august 2018 skrev NRK om veksten i lønnen til styreleder i Helse Nord som nå er på 2 082 000 kroner. Til sammenligning tjener statsministeren 1 680 277. I mars 2018 kunne vi lese at i Helse Sør-Øst hadde 133 av de i alt 141 lederne en årslønn på over en million kroner, og at gjennomsnittslønnen var på i overkant av 1,3 millioner. I 2015 kom det nye retningslinjer som viste til at lederlønningene i staten skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.