Svar
Bent Høie: De regionale helseforetakene har informert Helse- og omsorgsdepartementet om at omfanget av innleie i sykehusene ligger på mellom 0,4 og 0,8 pst. Bruken av vikarer varierer gjennom året, men er generelt sett høyest i høytider og hovedferier. Det er selvfølgelig helt nødvendig å sikre tilstrekkelig bemanning gjennom ferieavvikling for å kunne opprettholde en forsvarlig drift av sykehusene, samtidig som egne medarbeidere i størst mulig grad får avviklet sin ferie på en god måte.
Helseforetakene i Helse Nord bruker relativt sett mer penger til innleie enn de øvrige helseregionene, og utgiftene har også økt fra 2016 til 2018. Samtidig har det i samme periode vært en økning i fast ansatte fra om lag 13.500 til 13.950.
Økt bemanning har vært nødvendig for å kunne gjennomføre viktige tiltak:
• Økt innsats for å redusere fristbrudd og ventetid
• Målrettede tiltak for å øke kvalitet og pasientsikkerhet, herunder pakkeforløp og satsing på klinisk farmasi
• Økt beredskap ved Evenes og på Svalbard
• Innføring og forvaltning av felles kliniske systemer
• Gjennomføring av større byggeprosjekter
Helse Nord RHF har rapportert tall for innleie per november for årene 2016-2018. Kostnadene var i 2018 budsjettert til 101 mill. kroner, mens resultatet viste et forbruk på 233 mill. kroner. Avviket ble derfor et merforbruk i forhold til budsjett på 132 mill. kroner.
Det var både i 2017 og 2018 budsjettert med en klar nedgang i vikarbruken. De faktiske kostnadene har imidlertid økt med 94 mill. kroner fra 2016 til 2018, hvor 10 mill. kroner skyldes prisvekst, og resten er økt volum på innleie. Dette er en utfordring som Helse Nord RHF må analysere og følge opp.
Kostnadene til vikarbruk har for øvrig også økt i de andre regionene, selv om antall vikartimer her går ned. Bakgrunnen for dette er økte kostnader knyttet til innleide vikarer, blant annet som følge av det såkalte "likebehandlingsprinsippet". Prinsippet er også gjennomført i de nye nasjonale anskaffelsene av vikartjenester.
Helse Nord RHF har en plan for både kortsiktige og langsiktige tiltak med hensyn til bemanningssituasjonen. På kort sikt harmoniserer tiltakene i Helse Nord med de øvrige helseregionene, med krav i oppdragsdokumentet til helseforetakene om å redusere innleie tilbake til 2016-nivå, etablering av bemanningssentre i helseforetakene, fokus på retningslinjer for heltidsstillinger i lederopplæring og SMART annonsering. De oppretter regionale HMS-nettverk som har fokus på sammenhenger mellom arbeidsmiljø, HMS, sykefraværsoppfølging/nærværsarbeid og pasientsikkerhet.
I den regionale utviklingsplanen til Helse Nord er det et eget kapittel om tiltak for å sikre nødvendig bemanning på lengre sikt. Tiltakene her har fokus på hvordan de kan utdanne, rekruttere, stabilisere og beholde kompetanse, samt tiltak som bidrar til å redusere behov for personell gjennom økt effektivisering og nytteverdi av investeringer i IKT og nye bygg.
I felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene i januar 2016 ba jeg de regionale helseforetakene om fortsatt å ha oppmerksomhet på bruken av faste stillinger, heltid og vikarer, og at bemanningen måtte tilpasses til aktiviteten. Jeg viste til at vikarbruken burde reduseres der det er mulig.
De regionale helseforetakene og helseforetakene har de seneste årene arbeidet systematisk med bemanningsplanlegging og tiltak for å redusere bruken av vikarer. Dette har gitt resultater og andel fast ansatte og gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte har økt i alle helseregioner fra 2013.
De regionale helseforetakene har utarbeidet felles policy for utvikling av det man omtaler som "heltidskultur" i helseforetakene:
• Alle stillinger i helseforetakene skal i utgangspunktet lyses ut som heltidsstillinger, med oppgaver på en eller flere enheter i tråd med virksomhetens behov
• Fast ansatte kan av ulike grunner ha rett til eller behov for å redusere sin arbeidstid. Slike ordninger må likevel evalueres i forhold til behov, og såfremt mulig tidsbegrenses
• Alle deltidsansatte som ber om det, skal få en individuell vurdering av sine muligheter for hel stilling basert på virksomhetens behov og innenfor rammen av aktuelle arbeidstidsordninger, herunder ekstravakter på kveld og i helg
Arbeidet med å fremme heltidskultur er det viktigste elementet i arbeidet med å øke graden av fast ansettelse i helseforetakene. Parallelt med dette er foretakene pålagt å redusere bruken av nettopp midlertidige engasjementer.
Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg er opptatt av at vi må lykkes med dette arbeidet. Dette både ut i fra et arbeidstakerperspektiv, hensynet til en effektiv bruk av offentlige ressurser, og ikke minst det faktum at en heltidskultur har en klar sammenheng med helsetjenestens tjenestekvalitet og pasientsikkerhet.