Svar
Siv Jensen: Norsk økonomi er nå inne i en ny oppgangskonjunktur. Veksten i fastlandsøkonomien er høyere enn sin langsiktige trend, og den er ventet å gå videre opp. Fastlandsbedriftenes investeringer har økt de siste par årene, herunder i industrien, og aktiviteten i både oppdretts- og turistnæringen har tatt seg opp.
Den positive utviklingen i norsk økonomi vises også godt i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen øker markert og har steget med hele 75 000 personer i løpet av de to siste årene. Etter flere år med nedgang stiger også andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som jobber. Økt sysselsetting har bidratt til at arbeidsledigheten har avtatt betydelig, og den er nå om lag ett prosentpoeng lavere enn da den var på sitt høyeste vinteren 2016. Samtidig melder flere seg på arbeidsmarkedet, og arbeidsstyrken har økt med 55 000 personer det siste året.
Svakere krone og moderate lønnsoppgjør har bidratt til betydelig bedre konkurranseevne i norsk næringsliv etter oljeprisfallet. Mens timelønnskostnadene i industrien i Norge i 2013 var 57 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, var forskjellen redusert til 36 prosent i 2017.
Samlet sett har Norge et stort overskudd i handelen med utlandet og har lagt seg opp mye penger på bok. Når vi ser bort fra olje og gass, har vi et underskudd i handelen med utlandet. Det er ikke noe nytt og reflekterer at inntektene vi får fra salget av olje og gass gir oss mulighet til å øke vår import av varer og tjenester fra utlandet, noe som bidrar til økt velstand i Norge. Så lenge Norge har store inntekter fra petroleumssektoren og Statens pensjonsfond utland, er det fullt ut bærekraftig å ha et betydelig underskudd på handelsbalansen for Fastlands-Norge.
Den økonomiske politikken bør først og fremst rettes inn mot å unytte ressursene effektivt, bl.a. ved å legge til rette for fortsatt omstilling i norsk økonomi, og for at nye arbeidsplasser kan komme i private bedrifter og ikke i offentlig sektor. På sikt vil etterspørselen fra petroleumsnæringen avta. Da vil bedriftenes konkurranseevne være avgjørende for at nye næringer kan vokse frem.
Regjeringen satser på vekstfremmende skatteletter, samferdsel, forskning og utdanning. Det styrker vekstevnen i økonomien, letter nødvendige omstillinger og skaper nye arbeidsplasser. Skattesatsen på alminnelig inntekt er redusert fra 28 til 22 prosent både for selskap og personer, og formuesskatten på aksjer og driftsmidler er redusert. Realveksten i bevilgningene til forskning og utvikling er beregnet til 5,8 mrd. kroner mellom 2013 og 2019. I tillegg kommer økt skattefradrag som følge av skattefunnordningen. Innovasjon og nyskapning legger grunnlaget for et mangfoldig næringsliv, og vil gi oss flere ben å stå på i fremtiden.
Regjeringen har iverksatt flere store reformer for å øke produktiviteten og effektiviteten i både offentlig og privat sektor, herunder kommunereform, regionreform, jernbanereform, politireform, reform av høyskolesektoren, og vi har etablert selskapet Nye Veier AS. Reformene styrker konkurranseevnen for næringslivet og gir et bedre offentlig tjenestetilbud. Vi har gjennomført forenklinger i rapporteringsrutiner, lover og regler som sparer næringslivet for betydelige beløp, og vil forenkle ytterligere i årene som kommer.