Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:708 (2018-2019)
Innlevert: 10.01.2019
Sendt: 11.01.2019
Besvart: 21.01.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva gjør regjeringen for å sikre god nok kontroll av utenlandske og innenlandske vogntog på norske veier, og hvilke tiltak som ikke strider med EØS-avtalen ser statsråden for seg?

Begrunnelse

Mandag ettermiddag denne uka ble en ung mann livstruende skadet da et utenlandsk vogntog fikk sleng på hengeren og kolliderte med en personbil på E8 i Troms. Vogntoget hadde ikke gode nok dekk i følge politiet, melder NRK. Aftenposten melder samme uke at en spesialtransport hadde overlast, 16 sommerdekk, tre av dem med for liten mønsterdybde, i tillegg til 6 vinterdekk. Dette er bare noen av vinterens medieoppslag om for dårlig skodd, for dårlig sikra eller for tung last på lastebil og vogntog. Mange av vogntogene med feil og mangler er utenlandske.
Vi har liten kunnskap om utenlandske vogntog på veiene i Norge. Transport & Logistikkforbundet har grunn til å tro at det til enhver tid finnes mellom fire og fem tusen utenlandske vogntog på norske veier, men det finnes ikke gode tall for dette. Det vi vet er at tallet er økende. Det er også liten kunnskap om hvilken transport de utenlandske vogntogene kjører, enten det er kabotasje, tredjelandskjøring eller kombinerte transporter.
Aftenposten skriver i desember 2018 at politiet mener transportbransjen har noen kjennetegn som gjør den spesielt utsatt for arbeidslivskriminalitet. Timesatsene for yrkessjåfører i Norge er allmenngjort, men Arbeidstilsynets undersøkelser viser at bare tre av ti utenlandske sjåfører hadde lovlig lønn og diett i 2017. Det jukses med fartsskrivere og transportdokumenter. Statens vegvesen har ikke kapasitet til å kontrollere alle vogntog på vei inn i Norge i dag. Transportører kan utnytte underbetalte utenlandske sjåfører og kalkulere med å bruke vogntog og utstyr med for lav sikkerhet fordi det gir økt lønnsomhet i et for dårlig kontrollert marked. Det går ut over trafikksikkerheten på norske veier, og uskyldige mennesker som den unge mannen i Troms.
Gjennom EØS-avtalen tar Norge del i det indre markedet for godstransport. Det gjør at vi må åpne opp vårt marked for utenlandske sjåfører, uten at vi i dag har virkemidler som sikrer tryggheten på norske veier. Et register for oppdrag over godstransport i Norge er et virkemiddel som ville gitt mulighet til å avdekke en rekke ulovligheter i transportbransjen, men et slikt register er ikke i samsvar med EØS-avtalen, og kan derfor ikke opprettes. EØS-avtalen har gitt oss lavere trafikksikkerhet på norske veier, og gjør det vanskelig å kontrollere tungtransport i Norge.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Eg er svært oppteken av trafikktryggleiken på norske vegar slik at vi både unngår ulukker og hindrar at fastkøyrte tunge køyretøy skapar kaos i trafikken. Eit viktig tiltak for å fremme dette er tilstrekkeleg kontroll. Regjeringa har difor auka satsinga på utekontrollverksemda. Køyre- og kviletid, fartsskrivar, kabotasje og tekniske kontrollar generelt er prioriterte oppgåver i Statens vegvesen, medan vinterberedskap og kontroll av dekk og kjetting er ei prioritert oppgåve for Statens vegvesen og politiet vinterstid. Statens vegvesen sine vinterkontrollar har auka år for år.
I lys av dei alvorlege ulukkene med tungbil denne vinteren, har Statens vegvesen intensivert kontrollinnsatsen i Nord-Noreg. Som eit strakstiltak har eg også bedt Statens vegvesen om å styrke kontrollverksemda ytterlegere, ved m.a. å omlokalisere kontrollressursar til utsette område. Statens vegvesen har òg vore i dialog med tollvesenet som no vil styrke dekk- og kjettingkontrollane på grenseovergangane. I lys av ulukkene den siste tida, vil eg òg sjå på moglegheita for å skjerpe krava til vinterdekk ytterlegare.
Det vil likevel aldri vere fullt mogleg for Statens vegvesen å stoppe alle vogntog som kjem over grensa. Det er derfor viktig at kontrollverksemda til Statens vegvesen er målretta og basert på risiko slik at ein får best mogleg effekt. Departementet ynskjer òg å legg til rette for økt bruk av teknologi for å hindre lovbrot og gjøre kontrollane langs veg meir treffsikre. Moglegheitene for tilgang til fleire datakjelder, til dømes passering av bomstasjonar, og meir automatiserte kontrollar, blir derfor utreda. Som eit ledd i å styrke kontrollen med vegtransporten, vil eg òg nemne at eit forsterka samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Tolletaten, er satt i verk.
Det er òg viktig å peike på at ein ryddig bransje er viktig for tryggleiken på vegen. Eg vil her nemne tre-parts bransjeprogrammet for transport som legg til rette for at arbeidsgivarar, arbeidstakarar og styresmakter i fellesskap dokumenterer og tek fatt i felles erkjende utfordringar når det gjeld arbeidsforhold og arbeidsmiljø i vegtransportsektoren.
Mykje av regelverket for vegtransport er felleseuropeisk og krev felles løysingar. Regjeringa jobbar derfor aktivt for å påverke EU i regelverksarbeidet. Mellom anna har denne regjeringa jobba systematisk opp mot EU dei siste åra for å få på plass styrka krav til kompetanse for køyring på vinterføre også for utanlandske sjåførar. Dette har vi vunne fram med. Yrkessjåførdirektivet er no revidert, og frå 2020 vil det bli stilt styrka krav til sjåførane sin kompetanse til køyring under ekstreme vêrforhold. Dette vil bidra til å betre forholda på norske vinterveger, saman med dei andre tiltaka som allereie er satt i verk. Eg vil også nemne at departementet har delteke aktivt i samarbeidet om forslaget til nye EU-reglar på vegtransportområdet gjennom Road Alliance. Hovudfokus frå norsk side har vore på klåre reglar som er moglege å kontrollere, for å hindre juks og misbruk. Vi har vidare vore opptekne av raskare innføring av smarte fartsskrivarar som vil forenkle kontrollen med køyre- og kviletid og kabotasje, og hindre juks og misbruk av reglane.