Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Kan ministeren gi en beskrivelse av det vedtatte mandatet og framdriftsplan for utredning om istandsetting av Tinnosbanen som jernbanedirektoratet skulle ha klar før desember, og vurdere tidsfristen satt for ferdigstilling av utredningen opp mot behovet som er for å raskest mulig ha anbefalingen klar for berørte i skognæringen, reiselivet, kommuner og grunneiere m.fl.?
Begrunnelse
Et enstemmig Storting har vedtatt i April 2018 at regjeringen skal utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer (Dokument 8:125 S (2017-2018), Innst. 224 S (2017-2018). I et skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren før jul (Dokument nr. 15:321 (2018-2019) viste jeg til at jeg nylig hadde blitt gjort kjent med rapporten «Utfordringer Tinnosbanen» utarbeidet av banesjef i daværende Jernbaneverket, nå Bane Nord, Bjørn Ståle Varnes. Rapporten er fra 2009/2010. Rapporten viser at strekningen kan utbedres for daglig trafikk og følge standardene som gjelder for dette. Kostnadene er anslått til NOK 29.5 millioner. I summen er også kontaktledningen tatt med.
Disse summene viser da at man kan komme langt med en totalramme på 80 millioner for istandsetting om man ser bort fra E-drift men tar hensyn til prisstigning, litt større forfall på disse årene, etc. Det er viktig at disse tallene og den nevnte rapporten også er med som grunnlag for den utredningen som regjeringen nå gjør om istandsettingen av Tinnosbanen, da det kan vitne om at istandsettingen til kommersiell bane kan være billigere enn antatt.
I sitt svar til meg 19.11.2018 viser Klima- og miljøministeren at det nå er Samferdselsdepartementet som har ansvaret for utredningen og at Jernbanedirektoratet har oppdraget med å utarbeide mandat og fremdriftsplan for utredningen. Fristen var satt til 30.november.
Videre skriver ministeren at anbefalingen i hovedutredningen skal vurderes i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.
Da familie- og kulturkomiteen behandlet sak om utredning, var det en enstemmig komite som mente at det hastet med istandsetting. Banen forringes hurtig, dessuten vil UNESCO være opptatt av å få progresjon i forvaltning og formidling av banen når de skal evaluere verdensarvstatusen om få år. Etter komitereise i Rjukan-Notodden industriarv i sommer, kom det også fram at banen er viktig for å få i gang opplevelsesnæring og turisme i det nye verdensområdet. Det er derfor viktig at man ikke bruker lang tid på utredningen slik at den blir kjent for alle berørte som er avhengig av å vite raskest mulig hvilken banetype som anbefales. Gjelder særlig skognæringen og reiselivet.