Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:710 (2018-2019)
Innlevert: 10.01.2019
Sendt: 11.01.2019
Besvart: 17.01.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Kan ministeren gi en beskrivelse av det vedtatte mandatet og framdriftsplan for utredning om istandsetting av Tinnosbanen som jernbanedirektoratet skulle ha klar før desember, og vurdere tidsfristen satt for ferdigstilling av utredningen opp mot behovet som er for å raskest mulig ha anbefalingen klar for berørte i skognæringen, reiselivet, kommuner og grunneiere m.fl.?

Begrunnelse

Et enstemmig Storting har vedtatt i April 2018 at regjeringen skal utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer (Dokument 8:125 S (2017-2018), Innst. 224 S (2017-2018). I et skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren før jul (Dokument nr. 15:321 (2018-2019) viste jeg til at jeg nylig hadde blitt gjort kjent med rapporten «Utfordringer Tinnosbanen» utarbeidet av banesjef i daværende Jernbaneverket, nå Bane Nord, Bjørn Ståle Varnes. Rapporten er fra 2009/2010. Rapporten viser at strekningen kan utbedres for daglig trafikk og følge standardene som gjelder for dette. Kostnadene er anslått til NOK 29.5 millioner. I summen er også kontaktledningen tatt med.
Disse summene viser da at man kan komme langt med en totalramme på 80 millioner for istandsetting om man ser bort fra E-drift men tar hensyn til prisstigning, litt større forfall på disse årene, etc. Det er viktig at disse tallene og den nevnte rapporten også er med som grunnlag for den utredningen som regjeringen nå gjør om istandsettingen av Tinnosbanen, da det kan vitne om at istandsettingen til kommersiell bane kan være billigere enn antatt.
I sitt svar til meg 19.11.2018 viser Klima- og miljøministeren at det nå er Samferdselsdepartementet som har ansvaret for utredningen og at Jernbanedirektoratet har oppdraget med å utarbeide mandat og fremdriftsplan for utredningen. Fristen var satt til 30.november.
Videre skriver ministeren at anbefalingen i hovedutredningen skal vurderes i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.
Da familie- og kulturkomiteen behandlet sak om utredning, var det en enstemmig komite som mente at det hastet med istandsetting. Banen forringes hurtig, dessuten vil UNESCO være opptatt av å få progresjon i forvaltning og formidling av banen når de skal evaluere verdensarvstatusen om få år. Etter komitereise i Rjukan-Notodden industriarv i sommer, kom det også fram at banen er viktig for å få i gang opplevelsesnæring og turisme i det nye verdensområdet. Det er derfor viktig at man ikke bruker lang tid på utredningen slik at den blir kjent for alle berørte som er avhengig av å vite raskest mulig hvilken banetype som anbefales. Gjelder særlig skognæringen og reiselivet.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Med bakgrunn i Stortinget sitt vedtak nr. 646 av 24. april 2018, har Samferdsledepartementet gitt Jernbanedirektoratet oppdraget om å utgreiie dei samfunnsøkonomiske vinstane ved å setje i stand Tinnosbanen, enten til ei museumsjernbane eller til ei jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer. I bestillinga vart Jernbanedirektoratet bede om å oversende forslag til mandat og framdriftsplan før 30. november 2018. Som utgangspunkt for framdriftsplanen skulle direktoratet leggje til grunn at eventuelle tiltak må kunne bli vurdert i samband med rulleringa av Nasjonal transportplan.
Jernbanedirektoratet oversendte sitt forslag til mandat den 29. november. Her skisserar direktoratet korleis dei ser for seg å løyse utgreiingsoppdraget. Hovudproduktet frå utgreiinga vil vere å framskaffe eit beslutningsgrunnlag for å kunne avgjere om Tinnosbanen bør/må
ivaretakast gjennom kombinert bruk (turisttrafikk med museumsmateriell og godstrafikk), som eige museumsanlegg med turisttrafikk, eller at dagens praksis vert vidareført.
For å kunne vurdere dette legg Jernbanedirektoratet opp til å utgreie følgjende tema:

- Ei klargjering av forpliktingar knytte til verdsarvstatus og vern
- Tydeleggjering av marknadspotensialet for turisttrafikk og godstrafikk (vinstar)
- Oversikt over naudsynte tiltak og tilhøyrande kostnad for opprusting av banen til:
- Kombinert bruk
- Museums- og/eller turisttrafikk
- Minimale tiltak for å oppretthalde verdsarvstatusen/vernekrav
- Vurderingar av samfunnsvinstar for dei tre alternativa, samt nullalternativet (å vidareføre dagens praksis)

I utgreiinga vil kulturminnelova, museumsbanelova, forskrift om freding av Tinnosbanen og forvaltningsplanen for Tinnosbanen leggje føringar for arbeidet. Prosjektet vil også ha grenseflater mot andre utgreiingar og prosjekt, som arbeidet med utgreiing av tømmerterminal i Midt-Telemark, Jernbanedirektoratet sitt NTP-arbeid og ei utgreiing om turist- og fjerntogreiser som vert gjennomført i Jernbanedirektoratet.
Direktoratet har skissert ein framdriftsplan der den endelege sluttrapporten er forventa å vere klar i oktober 2019.
Eg vurderar forslaget til mandat til å svare godt på dei føresetnadene som følgjer av Stortinget sitt vedtak. Sidan prosjektet ikkje ligg inne i den inneverande transportplanen, er det naudsynt at ei prioritering av dette tiltaket blir vurdert opp mot alle andre tiltak på jernbaneområdet. Eg er dermed nøgd med at framdriftsplanen legg til rette for at spørsmålet om istandsetting kan bli håndtert som ein del av rulleringa av NTP, og stiller meg bak det foreslåtte mandatet for arbeidet.