Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:730 (2018-2019)
Innlevert: 14.01.2019
Sendt: 15.01.2019
Besvart: 28.01.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvor mange vogntog blir årlig kontrollert for vintersikkerhet idet de kjører inn over en grensestasjon nord for polarsirkelen, og hvor stor andel av vogntogene som kjører inn i Norge over de samme grensestasjonene utgjør dette?

Begrunnelse

Et utenlandsk vogntog fikk i forrige uke sleng på hengeren og resultatet er at en 22-åring fra Sortland svever mellom liv og død på UNN i Tromsø. En stadig økende trailertrafikk skaper frykt på nordnorske vinterveier. Få av veiene i nord driftes med krav til brøyting og strøing som i mer tettbygde strøk. Veistandarden er ikke den beste, strekningen i Nord-Norge med flest vogntog er på E6 i Narvik kommune mellom Bjerkvik og Øyjord, og denne er smal svingete og har mer enn 70 avkjørsler på mindre enn 10 km.EU har heller ikke samme krav til vinterdekk som det vi har. Arbeiderpartiet fikk i stortinget i 2014 forsikringer om at kontrollen med utenlandske vogntog skulle økes. En ting er å takle kjøreforholdene på E 18 når du kommer inn over Svinesund. Noe helt annet er standarden som kreves når du kommer inn over Graddis, Bjørnfjell eller Kivolombolo.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Kontrollverksemda til Statens vegvesen skal vere basert på risiko. Dette inneber m.a. at kontrollar nær grensene, ved internasjonale ferjeanløp og på særlig vêrutsette vegstrekningar er viktige område for Statens vegvesen. Ressursane blir prioriterte etter risiko og behov. Gjennom heile året er internasjonale transportar, køyre- og kviletid og kabotasje aktuelt å kontrollere på desse stadene. I vinterhalvåret er kontroll av dekk og kjettingar spesielt viktig. Vinterkontrollane blir fastsette ut frå vêr- og føreforholda, og blir prioriterte med utgangspunkt i dei lokale forholda. Tal frå 2018 viser ei generell auke i slike kontrollar på 16,5 % frå 2017.
Gjennomsnittstal Statens vegvesen har henta ut frå nasjonal vegdatabank viser at i snitt køyrde ca. 14000 tunge køyretøy inn over grensestasjonane E10 Bjørnfjell, E8 Kilpisjarvi , RV Karigasniemi, RV 893 Neiden, E45 Kivilumpolo, RV 77 Junkerdalen og E75 Utsjok/Tana i vinterperioden i 2017 og 2018.
Kontrolltal frå Statens vegvesen viser at totalt blei litt over 5000 tungbilar kontrollerte vinterperioden 2018 i Region nord, som omfattar fylka Nordland, Troms og Finnmark. Kontrollverksemda omfattar også kontrollar innanlands, til dømes Skibotn, og ikkje bare tunge køyretøy som kjem over grensa, men også køyretøy på veg til eller frå sør-Noreg.
I lys av dei alvorlege hendingane med tungbil denne vinteren, har Statens vegvesen intensivert kontrollinnsatsen i Nord-Noreg, m.a. å omlokalisere kontrollressursar til utsette område. Statens vegvesen har òg vore i dialog med tollvesenet som no skal ha intensivert dekk- og kjettingkontrollane på grenseovergangane. Statens vegvesen Region Nord opplyser at dei sidan førre veke har kontrollert nesten 600 vogntog på tur inn til Noreg. Av desse har over 80 fått køyreforbod.
Det vil likevel vere svært ressurskrevjande å kontrollere alle tunge køyretøy som kommer inn til landet kontinuerleg. Det er mellom anna ikkje grensestasjonar på norsk side ved alle grenseovergangar. På noko sikt er det likevel venta at teknologiutviklinga vil gi styrka moglegheiter for kontroll med mellom anna slik grensekryssande transport. Eg viser eksempelvis til at vegvesenet no vurderer korleis informasjon mellom ulike elektroniske system som Statens vegvesen forvaltar, kan nyttas betre. Statens vegvesen er vidare avhengig av et godt samarbeid med andre kontrolletatar, transportbransjen og transportkjøparar, for å sikre ryddige konkurranse og å stille krav til kvalitet og etterleving av lover og forskrifter.
Eg vil også nemne at tilstrekkeleg førarkompetanse er viktig for trafikktryggleika vinterstid. Difor har departementet over lengre tid jobba systematisk opp mot EU for å få på plass styrka krav til kompetanse for utanlandske sjåførar til å køyre på vinterføre. Dette har vi no vunne fram med i det reviderte yrkessjåførdirektivet. Frå 2020 vil det bli stilt styrka krav til sjåførane sin kompetanse til køyring under ekstreme vêrforhold. Eg vil vidare nemne at eg no har gitt vegvesenet i oppdrag å føreslå eit skjerpa krav til vinterdekk for tunge køyretøy. Formålet med ei slik skjerping er å styrke trafikktryggleiken og framkjømda på norske vintervegar.