Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:737 (2018-2019) Innlevert: 15.01.2019 Sendt: 16.01.2019 Besvart: 22.01.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Viser til statsrådens svar på Lysbakkens spørsmål nr. 15:351 (2018-2019), og tillater meg å stille spørsmålet igjen: Når var statsråden og departementet klar over at dette prosjektet ville gjøre norskeide satellitter til militære mål [etter Genèvekonvensjonenes bestemmelser], og hvorfor ble ikke Stortinget orientert om dette da saken ble behandlet?
Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 16. januar 2019 med spørsmål fra stortings-representant Torgeir Knag Fylkesnes om norskeide satellitter som militære mål.Jeg viser til mitt svar av 20. november 2018 på spørsmål nr. 351 fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken. De norskeide satellittene, på lik linje med all annen sivil infrastruktur som brukes til militære formål, kan bli legitime militære mål i en internasjonal væpnet konflikt. Det er bruken av infrastrukturen, ikke hvorvidt den er sivil eller militær, som avgjør om den er et legitimt militært mål. Dette er et grunnleggende prinsipp i krigens folkerett, nedfelt i tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 (tilleggsprotokoll 1). Denne protokollen ble forelagt Stortinget gjennom St. prop. nr. 30 (1981-1982) og vedtatt 23. november 1981.At satellittene kan være legitime militære mål, er dermed en konsekvens av at de brukes til militære formål. Forsvarets intensjon om å delta i prosjektet er synliggjort i Prop. 55 S (2017-2018).