Une Bastholm (MDG): Interessekonflikter mellom konsertscener/utesteder og ny sentrumsnær boligbebyggelse uten gode nok støydempende tiltak er en økende trussel mot kultur- og utelivstilbudet i norske byer. En løsning på dette problemet kan være å endre veilederen for musikkstøy og helse, slik at den nyeste aktøren i et område – f.eks. boligutbygger – har ansvar for f.eks. vern mot støy.
Vil kulturministeren støtte en slik endring av byrdefordelingen?
Begrunnelse
De fleste er enige om at kulturliv og uteliv er en naturlig del av byer og tettsteder, og beriker sentrumsområdene på en måte som skaper økt liv og røre, til gode for både publikum og næringsliv. Gode fremføringsarenaer for kulturliv er også en forutsetning for at talentfulle utøvere får relevante muligheter til å utvikle seg. Konserter og uteliv har også til felles at de genererer lyd/støy. De aller fleste som velger å bosette seg i sentrumsområder hvor det er eksisterende uteliv og konsertscener, er klar over dette kompromisset, men med jevne mellomrom dukker det likevel opp naboklager fra enkeltpersoner eller boligselskaper som gjerne ønsker rolige forhold, også i sentrum. I tilfeller hvor konsertscener har hatt sin virksomhet i mange år før det har blitt bygd boliger i nærheten, kan dagens regelverk og byrdefordeling ved å innføre nødvendige støydempende tiltak være svært belastende for scenen/utestedet. Veilederen som kommunene legger til grunn (IS-0327) for behandling av slike klagesaker setter dessverre konsertscener og utesteder i en svært svak posisjon og resultatet blir ofte at scenen/utestedet enten må ta regningen for dyre støyreduserende tiltak, eller minimere sin støygenererende drift (legge ned). Dette skjer uavhengig av hvorvidt boligene som er utsatt for støyproblemet har fått byggetillatelse og blitt bygget etter at scenen/utestedet har blitt etablert. I Storbritannia har organisasjonen Music Venue Trust, som støttes av Paul McCartney mfl, i mange år kjempet for en lovendring som beskytter konsertscener fra slike støyklager fra ny boligbebyggelse. I løpet av få år måtte nærmere 100 konsertscener i London legges ned på grunn av slike klager fra ny bebyggelse. Dette førte til slutt fram til lovendringen populært kalt Agent Of Change sommeren 2018. Agent of Change-prinsippet legger kort sagt til grunn at den nyeste aktøren i et område – f.eks. boligutbygger – har alt ansvar for endringene vedkommende medfører med sin inntreden – ergo; at boligutbyggeren da har alt økonomisk ansvar for å verne sine innbyggere mot støy; gjennom f.eks. bygningsmessige utbedring og isolasjon. Reguleringsmyndigheten må da også sørge for at utbyggeren er klar over dette og ivaretar krav til støydempende tiltak i planlegging og bygging, slik at framtidige beboere ideelt sett ikke skal få noe å klage over. Opplever framtidige beboere allikevel et støyproblem og får medhold i en klage, vil det være utbygger som har ansvaret for å utbedre støyforholdene. Det nyligste tilfellet i Norge er i Drammen i vinter, hvor konsertscenen og utestedet Pavarotti har vært under sterkt press etter at én nabo i et helt nytt leilighetsbygg over gata klaget på lydnivået fra konsertene til spillestedet. Selv om Pavarotti har eksistert på samme adresse i nærmere 25 år så førte kommunens tolkning av eksisterende veileder (IS-0327) til at Pavarotti fikk et kravbrev hvor de bes om å utføre flere dyre støytiltak samt redusere sin konsertvirksomhet. Dette vil medføre konkurs for spillestedet. Det er det siste i sin størrelse i byen og vil være alvorlig for både utøvere og publikum. Endring av byrdefordelingen i tråd med Agent of change prinsippet i veilederen (IS-0327) og eventuelt i plan og bygningsloven vil være et viktig kulturpolitisk grep for å løse dette problemet.