Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:751 (2018-2019)
Innlevert: 16.01.2019
Sendt: 17.01.2019
Besvart: 24.01.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Vil statsråden sørge for at personer med utviklingshemminger vil kunne søke og få innvilget et andre år på følgehøgskole 1. februar, slik Stortinget har vedtatt?

Begrunnelse

Utviklingshemmede har hatt ikke samme mulighet til å gå på folkehøgskole som andre, fordi de ikke har fått støtte fra NAV til et annet år på folkehøgskolen. Derfor gjorde Stortinget den 12. juni 2018 følgende vedtak, nummer 898: «Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»
Likevel er stadig ikke dette vedtaket effektuert, og personer som ønsker å gå et andre år på folkehøgskole blir enda hindret i dette. Årets søknadsfrist er 1.februar. Nok en gruppe unge med behov for tilrettelagt plass på folkehøgskole kan stå i fare for å gå en usikker høst i møte. Manglende avklaring vil føre til vedvarende frustrasjon både hos de unge og deres pårørende. Mye tid går med til både planlegging, skriving av søknad til NAV, kanskje også anke til NAV klageinstans og muligens videre til Trygderetten. Saksbehandlingstid på slike saker er som regel flere måneder.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos Trygderetten er for tiden 7-8 måneder, noe som passer vår gruppe søkere svært dårlig, da forutsigbarhet og trygghet er av største betydning for deres utvikling.
Tilbakemeldinger forteller at det også i fagmiljøet råder frustrasjon, og det er mange spørsmål rundt hvordan tilrettelegge et godt opplegg for vår gruppe elever.
Det er full enighet i fagmiljøet om at denne saken nå bør avsluttes snarest, slik at elevene kan få avklart sitt neste skoleår på et tidlig tidspunkt. Mennesker med behov for tilrettelagte tilbud må i fremtiden ha likeverdige muligheter til å ta ett år nummer to på folkehøgskole.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Vanlig varighet ved opphold på folkehøgskole er ett skoleår. Dette gjelder både funksjonsfriske og utviklingshemmede. Personer som har fått stønad fra Arbeids- og velferdsetaten til nødvendige utgifter til opphold og opplæring som overstiger ordinære bo- og oppholdsutgifter ved skolen i ett år, kan få støtte til et andre år på visse vilkår.
Stortingets anmodningsvedtak nr. 898 bygget på en forutsetning om at det hadde skjedd en innstramning i mulighetene for å få stønad fra Arbeids- og velferdsetaten til et andre år på folkehøgskole. Som jeg tidligere har orientert om, er dette ikke riktig. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt retningslinjer for muligheten til å få støtte til opphold for et andre år. Disse retningslinjene ble endret høsten 2017. Formålet med endringen var å presisere at støtte til et andre år bare skal gis i helt spesielle tilfeller, og at mangelfullt tilbud i hjemkommunen ikke er et argument for slik støtte. Bakgrunnen for presiseringen var en økning i antall søknader om stønad til forlenget opphold i noen fylker, samt at manglende kommunalt tilbud ble oppgitt som grunn i mange søknader.
Jeg antar at Stortingets intensjon med det nevnte anmodningsvedtaket er at flere skal få stønad til to år på folkehøgskole. Dersom vilkårene for støtte til et andre år på folkehøgskole skal mykes opp, krever det endring i lov eller forskrifter gitt i medhold av folketrygdloven. Arbeids- og sosialdepartementet har omtalt oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop.1 S (2018– 2019). Departementet har nå startet en utredning av saken. Departementet undersøker behovet for og ønsker om et andre år på folkehøgskole, og hva som er årsaker til dette. Videre utredes statens kostnader knyttet til en utvidet adgang til støtte til et ekstra år på folkehøgskole for denne gruppen, samt hva det vil innebære av innsparinger for bostedskommunene.
Jeg vil samtidig presisere at det ikke er noe i veien for at bostedskommunen i dag støtter slikt opphold på folkehøgskole dersom det er det beste tiltaket for den enkelte, og at det ikke er noe til hinder for å søke om slik stønad selv om endringer i regelverket for statlig stønad ikke er ferdig utredet.