Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:766 (2018-2019)
Innlevert: 18.01.2019
Sendt: 21.01.2019
Besvart: 29.01.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Vil statsråden ta initiativ til å forby import av torv, og hva ser statsråden at vil kunne erstatte torv i norsk plante- og matproduksjon, som kan produseres i Norge?

Begrunnelse

I januar 2018 kom rapporten «Utfasing av uttak og bruk av torv», på oppdrag fra Klima- og miljøministeren. I oktober samme år ba Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å lage en plan for utfasing.
Torv brukes hovedsakelig i hager, hagesentre og gartnerier, men også som strø- og fôrprodukt i husdyrholdet i landbruket. Det er ulike meninger om hvorvidt det finnes gode alternativer til torv. Mange av de torvfrie produktene det vises til som erstatning er både dyrere og dårligere enn torvbaserte produkter, og er også i stor grad basert på kokosfiber.
Dersom man faser ut torvproduksjon i Norge, men tillater import, vil det ha klimakonsekvenser i form av at torv tas opp et annet sted, samt utslipp i forbindelse av transport av torv over landegrenser.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 464 (2018-2019) til skriftlig besvarelse fra samme representant om arbeidet med å utarbeide en plan for utfasing av torv. Miljødirektoratet kom, slik representanten viser til, med en rapport i januar 2018 som viser konsekvenser for naturmangfold, klima, næring og forbrukere av å fase ut uttak og bruk av torv. Som ledd i dette arbeidet fikk Miljødirektoratet laget flere utredninger om alternative dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter som kan erstatte torv. Utredningene viser at det finnes et bredt utvalg av alternativer til torv og at de ulike materialene har både fordeler og ulemper med tanke på miljøeffekten sammenlignet med torv. For private forbrukere anser Miljødirektoratet at det finnes et tilstrekkelig tilbud av erstatningsprodukter, mens dette er mer usikkert for gartnernæringen. Det må derfor forskning til for å utvikle produkter som har like gode egenskaper som torv. Trefiber og treflis, bark, kompost, biorest fra matavfall, biokull og ull fra husdyr er noen av produktene som nevnes i disse rapportene, og som kan produseres i Norge. Å bruke mer av disse fornybare ressursene til erstatning for torv, passer godt med regjeringens bioøkonomistrategi der vi legger vekt på å fremme økt ressursutnyttelse og gjenvinning av fornybare biologiske ressurser, blant annet ved å øke utnyttelsen av restråstoffer til lønnsomme produkter. Mitt departement har, som nevnt i mitt svar på skriftlig spørsmål 464 (2018-2019), gitt i oppdrag til Miljødirektoratet om å lage en plan for utfasing av torv. Planen skal omfatte utfasing av bruken av torv til vekstmedier og jordforbedringsprodukter og andre produkter til private og i gartnerier og veksthus. Oppdraget legger opp til at utfasing av bruken av torv til private bør skje så snart som mulig og innen 2025, dersom det er mulig å utvikle kommersielt tilgjengelige erstatningsprodukter med tilstrekkelig kvalitet og mindre klima- og miljøbelastning innen den tiden. Det fremgår videre i oppdraget at når det gjelder gartnernæringen, så bør planen i første omgang stimulere til forskning, utvikling og innovasjon for å få fram erstatningsprodukter som påvirker klima, naturmangfold og andre miljøverdier mindre enn torv. Det er viktig at bransjen får tid til å utvikle erstatningsprodukter med høy kvalitet, derfor innrettes forslaget om utfasing av torv i gartnerinæringen inn mot 2030. Planen skal lages i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene. Berørte etater med ansvar for det eksisterende virkemiddelapparatet for forskning, innovasjon og produktutvikling skal involveres ved behov. Jeg mener det er riktig å rette inn virkemidler mot bruken av torv, for at etterspørsel etter torvprodukter på det norske markedet skal reduseres. Omsetning og bruk av torvbaserte produkter kan eventuelt også reguleres, herunder forbys, med hjemmel i produktkontrolloven § 4. Loven gir også hjemmel til å regulere produksjon, innførsel og merking av produkter. Slik regulering kan imidlertid etter omstendighetene komme i konflikt med EØS-avtalen og andre internasjonale handelsregler. Jeg avventer nå den planen Miljødirektoratet skal lage sammen med næringen i løpet av 2019, og vil vurdere behov for andre virkemidler i lys av planen.