Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:768 (2018-2019)
Innlevert: 18.01.2019
Sendt: 21.01.2019
Besvart: 29.01.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Innebærer regjeringsplattformen at Stortinget heretter skal ta stilling til investeringsplaner for sykehussektoren?

Begrunnelse

Hvilke investeringer staten gjør i nye sykehusbygg og annen kostbar infrastruktur er et viktig spørsmål, som bør være underlagt politisk kontroll.
I Sundvolden-plattformen fra 2013 lovet Solberg-regjeringen å legge frem en Nasjonal helse- og sykehusplan som blant annet skulle inneholde investeringsplaner for sykehussektoren. I valgkampen samme år beskrev opposisjonspolitikeren Bent Høie Nasjonal helse- og sykehusplan som en Nasjonal transportplan for sykehusene.
Da Nasjonal helse- og sykehusplan ble lagt frem i 2015 inneholdt den ikke en investeringsplan som Stortinget skulle ta stilling til. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen uttalte tvert imot følgende overfor Dagens Medisin:

«Det har aldri vært aktuelt at Nasjonal helse- og sykehusplan skal inneholde en investeringsplan».

I den nye Granavolden-plattformen skriver regjeringspartiene at den kommende helse- og sykehusplanen skal inneholde en «helhetlig beskrivelse av investeringsplanen for sykehusene». Det er imidlertid uklart om dette betyr at planen skal inneholde en investeringsplan som de folkevalgte skal ta stilling til, eller om den kun vil gjengi hvilke investeringer de regionale helseforetakene planlegger å gjennomføre. Dersom det siste er tilfellet, er det vanskelig å se at dette representerer noen endring fra den forrige helse- og sykehusplanen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Granavolden-plattformen innebærer ingen endringer i helseforetaksmodellen og styrene i helseforetakene sine oppgaver og kompetanse. De regionale helseforetakene har ansvar for å prioritere og planlegge sine investeringer. De har også fullmakt til å igangsette egne investeringsprosjekter. Det ligger som en klar forutsetning at investeringsprosjektene gjennomføres innenfor faglige og økonomiske rammer.
Helseforetakenes inntektsrammer gir ikke nok likviditet til å gjennomføres store investeringer. De kan derfor søke om statlige lån på opptil 70 pst. låneandel for disse prosjektene. Stortinget tar stilling til lån til disse enkeltprosjektene.
Den kommende helse- og sykehusplanen vil derfor på lik linje med den forrige planen gi en helhetlig beskrivelse av sykehusenes investeringsplaner. En slik helhetlig beskrivelse er viktig for å informere Stortinget om hvilke planer som foreligger i de regionale helseforetakene, og når Stortinget kan forvente at spørsmål om lånebevilginger til prosjektene vil komme til behandling.