Åsmund Aukrust (A): Hvem avgjør når det er strengt nødvendig at Norge kjøper seg fri for nasjonale kutt og hvor mye tenker regjeringen at man da skal kunne dekke med kvotekjøp fra EU?
Begrunnelse
Regjeringsplattformen sier «At Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.»
Under pressekonferansen ved fremleggingen av ny regjeringsplattform sa partileder Trine Schei Grande at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent, men sa ingenting om neste setning i kulepunktet som sier at «Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.». I Venstres presentasjon på nettsidene, er det samme punktet blitt til «og vi skal gjøre det i Norge.»
I merknaden fra regjeringspartiene til «Klimastrategien for 2030» skriver partiene; «disse medlemmene har merket seg at regjeringen påpeker at dette anslaget er usikkert, at Norge sannsynligvis får adgang til å benytte 5,5–11 millioner klimakvoter fra det europeiske kvotesystemet til å møte utslippsbudsjettet, og at regjeringen ønsker å benytte seg av denne fleksibiliteten.» Jeg vil at statsråden svarer på om regjeringa fortsatt ønsker å benytte seg av 5,5-11 millioner klimakvoter, eller er det riktig hva Skei Grande uttalte på vegne av regjeringa. Og finnes det evt. noe annet øvre tak for hvor mye regjering vil kunne kjøpe seg fri for bruk av fleksibilitetsmekanismene for å nå klimamålene for 2030.