Begrunnelse

I regjeringsplattformen fra Granavollen står det at regjeringen vil «gjennomføre en prosess med kommunene i Vest-Finnmark om å bygge ut spesialisthelsetjenestetilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der. I forbindelse med vurderingen av den nye regionreformens konsekvenser for inndelingen av helseforetaket, foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN.» I Altaposten 18. januar omtales dette punktet fra regjeringsplattformen. Finnmark Venstres Trine Noodt siteres på at «det må bety utbygging av fødeavdeling og akuttilbud, i praksis sykehus.» Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt fra FRP sier at «den nye strukturen hvor Klinikk Alta blir en del av UNN-systemet, gjør at målet om fullverdig fødeavdeling er realistisk.» Når Altapostens overskrift er at regjeringen åpner for Alta-sykehus, er det ønskelig å få avklart om det er slik punktet er ment å tolkes. I behandlingen av Dokument 8:12 S (2017–2018) i Stortinget i desember 2017, understreket flertallet i helse- og omsorgskomiteen at det skal etableres stedlig ledelse ved Klinikk Alta, at det kommer CT/MR i Alta i løpet av 2019, og at det i denne sammenheng etableres slagalarm koblet opp mot nevrolog, noe som gjør at en kan starte trombolyse-behandling ved slag i Alta. Flertallet viste til at Helse Nord har fått i oppdrag i etablere flere hjemler for avtalespesialister og at flere av disse skal lokaliseres til Alta. Flertallet pekte på at målet for Klinikk Alta mot 2020 er å doble poliklinikk- og dagkirurgitilbudet sammenlignet med dagens nivå, at en viderefører dagens nivå på medisinsk dagbehandling, og øker fra 9 til 20 senger for somatisk behandling, hvorav 6 er kommunale, at antallet ultralydundersøkelser skal økes og at man i tillegg får en et nytt tilbud for tyngre rusbehandling. Disse flertallets merknader for å styrke spesialisthelsetjenesten i Alta er representanten kjent med, og spørsmålet er knyttet til om plattformen åpner for noe mer enn dette.