Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:812 (2018-2019)
Innlevert: 25.01.2019
Sendt: 28.01.2019
Besvart: 04.02.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvordan vil fiskeriministeren sikre at lusegiftvann ikke blir tømt i de sårbare gytefeltene i Lofoten og Vesterålen, som har stor økonomisk betydning for norsk fiskerinæring?

Begrunnelse

Den 16. januar 2019 fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet ny forskrift for badebehandling med legemidler mot lakselus i oppdrettsanlegg, som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike. Departementet innser at det er stor usikkerhet knyttet til miljøeffektene av lusegift i havet, og en rekke negative konsekvenser for planter og dyr er allerede påvist. Det legges i forskriften få begrensninger på utslipp av lusegift etter behandling, og forskriftsendringen er heller ikke klargjørende ifht. hvor og når tømming faktisk kan og skal foregå.
Den nye forskriften gjelder dessuten kun i gytefelt, som utgjør en begrenset del av områdene hvor fisk faktisk gyter. Blant annet blir ikke de tradisjonelle, og svært viktige gyteområdene i Lofoten og Vesterålen definert som gytefelt av Fiskeridirektoratet. Regelverket fremstår slik det er utformet, som mangelfullt. Det åpner opp for dumping av lusegift i områder av stor økonomisk betydning for fiskerinæringen og landet for øvrig, med de negative konsekvenser det kan gi for livet i havet.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: I 2017 ble det innført forbud mot tømming av lusebehandlingsvann fra brønnbåter i reke- og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike. Nylig innførte jeg nye regler for utslipp av vann med legemidler mot lakselus også fra oppdrettsanlegg som ligger i reke- og gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike. Dette er en vesentlig tilstramming av regelverket.
Det er omlag 1 000 lokaliteter for lakseoppdrett langs kysten. Forbudet som nå er iverksatt, innebærer at det ikke lenger er lov å badebehandle mot lakselus i merd i 430 av disse anleggene. Her må badebehandlingen foregå i brønnbåt, og brønnbåten må gå vekk fra anlegget og reke- og gytefeltene for å slippe badebehandlingsvannet.
Toppåret for badebehandlinger var 2014. Da ble det foretatt 2801 badebehandlinger i merd eller i brønnbåt. I 2017 ble det foretatt 352 badebehandlinger med lusemidler i merd eller brønnbåt. Fra 2014 til 2017 har det altså vært en reduksjon i badebehandlinger på 87 prosent. Reduksjonen ser ut til å fortsette, da det fram til september i 2018 var foretatt 158 badebehandlinger i merd eller brønnbåt. Dette viser at omfanget av utslippene er betydelig redusert de siste årene.
Det er skapt et inntrykk av at det er fritt fram å tømme lusebehandlingsvann utenom de områdene der det er nedlagt eksplisitt forbud mot tømming. Dette er ikke riktig. Det er ikke fritt fram å slippe badebehandlingsvann i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, eller i andre gyteområder langs kysten for den saks skyld. Det har det heller ikke vært siden 1998. Da ble det innført krav i regelverket som pålegger oppdrettere å vise særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø, og iverksette tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning ved bruk av legemidler (inkl. lakselusmidler) og kjemikalier. Det er utarbeidet en veileder om miljømessig forsvarlig utslipp av badbehandlingsvann fra brønnbåt, og en tilsvarende veileder for utslipp fra oppdrettsanlegg er under utarbeidelse.
Dagens kunnskap tilsier at utslipp av badebehandlingsmidler mot lakselus som hydrogenperoksid vil ha kortvarige negative effekter på andre arter enn lakselus, og at de negative effektene hovedsaklig vil være i nærheten av utslippet. Selvsagt vil stoffene virke på andre små krepsdyr i anleggenes umiddelbare nærhet, men det foreligger f.eks. ingen dokumentasjon på at reduksjon i rekefangster kan tilbakeføres til behandling mot lakselus. Videre forventer forskere som har undersøkt miljøeffekten av hydrogenperoksid, heller ikke effekt på de artene som responderer langsomt på eksponering til hydrogenperoksid, som for eksempel torsk og torskeegg
Det pågår et betydelig arbeid i flere forskningsinstitusjoner for å få mer kunnskap om miljøeffekten av lakselusmidler. Jeg er opptatt av å ha en kunnskapsbasert regelverk, og vil derfor løpende vurdere å tilpasse regelverket til ny kunnskap.