Ove Trellevik (H): Dersom en budgiver ved sitt bud oppnår mer enn 50 % eierskap, men mindre enn to tredjedelers flertall, vil det kunne føre til uønskede virkninger for børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet (jf. verdipapirhandelloven § 13-3(4)). Dermed bør man heller ikke få konsesjon til å eie mere enn 20 %.
Er statsråden enig i et slikt syn? Dersom nei, hvilke krav vil så departementet stille til budgiver for å sikre små- og mellomstore selskaper kapitaltilgang gjennom Oslo Børs?
Begrunnelse
Norsk næringsliv og industri er kapitalintensiv og står midt i en viktig omstilling. Kapital har vært oppskriften på at vi med få hender klarer å produsere mye. For å lykkes med det samme i fremtiden må vi legge til rette for at små og mellomstore selskaper, som står for halvparten av verdiskapingen i landet, får tilgang til kapital. For disse selskapene er Oslo Børs en avgjørende viktig kapitalkilde. Børsen er et godt alternativ til andre finansieringsformer.
Store, sammenslåtte børs- og verdipapirsystemer er tilsynelatende mindre attraktive for små- og mellomstore selskaper. Det ser vi på utviklingen i antall noterte selskaper på de sammenslåtte børsene i Europa. På Euronext-markedsplassene har antallet børsnoterte selskaper (regulert marked) falt med 58 % siden år 2000. I Norge har vi i den samme perioden hatt en reduksjon på bare 0.5 %.
I et større system med svært mange selskaper vil mindre selskaper og aktører marginaliseres og "forsvinne i mengden". Det reduseres deres synlighet for markedet og svekker deres muligheter for å hente risikokapital. Dette er en reell trussel for norsk næringsliv sin omstilling.
Et norsk næringsliv i omstilling er best tjent med en uavhengig og nøytral Oslo Børs som har fokus på et godt og langsiktig samarbeid med norske bedrifter og myndigheter. I dag er eierskapet på Oslo Børs fordelt på flere hender, med DNB(19,8 %) og KLP(10 %)som de to store enkelteiere. Nå ønsker som kjent Euronext å kjøpe alle aksjene i Oslo Børs VPS ASA. Styret i Oslo Børs har startet en prosess der de inviterer inn andre potensielle kjøpere. Den fremtidige eiersammensetningen av børsen er dermed uavklart.
En dominerende enkelteier som kontrollerer et flertall av stemmene på en generalforsamling vil ha vesentlig innflytelse på drift og utbyttepolitikk, men uten to tredjedelers flertall vil eieren heller ikke ha full kontroll. I en slik uavklart eiersituasjon, hvor en allerede stor eier ønsker å overta hele selskapet, risikerer vi at styret og generalforsamlingen til Oslo Børs blir arena for finansiell maktkamp og stillingskrig heller en arena for videreutvikling av norsk finansiell infrastruktur.
I dag har ingen eiere av Oslo Børs større eierandel enn 20 %. Når departementet skal gi konsesjon til potensielle nye majoritetseiere vil det være viktig for å sikre stabilitet og forutsigbarhet at en slik dominerende eier har mer enn to tredjedelers flertall.