Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:873 (2018-2019)
Innlevert: 01.02.2019
Sendt: 01.02.2019
Besvart: 13.02.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sikre reell stedlig ledelse ved sykehusene – hvor lederen ved sykehuset har både fag-, økonomi- og personalansvar – eller vil han fortsatt la helseforetakene selv definere hvordan kravet om stedlig ledelse skal tolkes?

Begrunnelse

Stedlig ledelse ved sykehus er viktig for å skape tillit mellom ledelsen og de ansatte, korte beslutningslinjer og klare ansvarsforhold. RHF-enes årlige rapportering for 2016 tyder imidlertid på at tverrgående ledelsesmodeller på klinikkledernivå er utbredt blant helseforetakene i Norge.
I Granavolden-plattformen fastslår regjeringen at den skal «sikre stedlig ledelse i sykehusene». Imidlertid vedtok Stortinget allerede i 2016, i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus.
Samme dag som Nasjonal helse- og sykehusplan ble behandlet, vedtok Helse Møre og Romsdal HF å innføre tverrgående ledelse. Helseministeren så ingen grunn til å gripe inn overfor helseforetaket, ettersom det ifølge statsråden er viktig at helseforetakene «har en viss fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, innenfor de rammene Stortinget setter» (dokument nr. 15:782 (2015-2016)).
I sitt svar på skriftlig spørsmål dokument nr. 15:1753 (2017-2018) hevder statsråden videre at stortingsbehandlingen åpner for at «kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker», på tross av at en tverrgående klinikkorganisering nødvendigvis plasserer hele eller deler av lederansvaret for virksomheten ved flere sykehus på én klinikkleder.
På den bakgrunnen ville det være nyttig å få klarhet i om formuleringen i Granavolden-plattformen representerer en politikkendring – der hvert sykehus faktisk får en stedlig leder med ansvar for alle sider ved driften – eller om det dreier seg om en videreføring av dagens politikk, hvor statsråden lar det være opp til helseforetakene selv å bestemme hvilken ledelsesmodell de ønsker.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortinget vedtok i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 17. mars 2016 at stedlig ledelse skal være hovedregelen i sykehusene, og ba samtidig Regjeringen om å stille krav om dette i foretaksmøte eller i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. Jeg fulgte dette opp i foretaksmøtet i de regionale helseforetakene 4. mai 2016. Her viste jeg til anmodningsvedtaket: "Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse bli hovedregelen ved norske sykehus." Jeg understreket altså at stedlig ledelse skal være hovedregelen.
Stortingsbehandlingen åpnet for at helseforetakene har en fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, og at kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker. I en tverrgående klinikkstruktur må klinikklederen påse at det finnes ledere på de ulike geografiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å utøve stedlig ledelse. I foretaksmøtet minnet jeg samtidig om at helseforetakene må organisere virksomheten på en måte som sikrer at lovens krav til enhetlig ledelse blir oppfylt. Dette innebærer blant annet at alle ansatte i sykehuset skal vite hvem som er deres nærmeste leder, jf. Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-2/2013 om Lederansvaret i sykehus. Uavhengig av organisering skal helseforetakene sikre god kommunikasjon og nærhet til nærmeste leder. Omstillingsprosesser og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog med ansatte og deres organisasjoner. Ett av de viktigeste formålene med stedlig ledelse er å bidra til god kommunikasjon og samhandling innad i sykehuset, mellom sykehusene i et helseforetak og med virksomheter utenfor sykehuset, som kommuner og andre aktører i nærområdet.
I årlig melding for 2016 rapporterte de regionale helseforetakene om at alle helseforetakene følger opp Stortingets anmodningsvedtak. De regionale helseforetakene har oppdatert sin rapportering til departementet senest 5. februar i år. Rapporteringen viser at alle helseforetakene har etablert stedlig ledelse i sine sykehus.
Regjeringens nye politisk plattform (Granavolden-plattformen) bekrefter at denne innretningen av stedlig ledelse i sykehusene står fast.
Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg er opptatt av at det er styret og daglig leder av helseforetakene som er ansvarlig for organiseringen av den totale virksomheten, eventuelt de ulike sykehusene i helseforetaket. Det er her det operative ansvaret ligger, og det er her de konkrete vurderingene og tiltakene må ligge.