Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sikre reell stedlig ledelse ved sykehusene – hvor lederen ved sykehuset har både fag-, økonomi- og personalansvar – eller vil han fortsatt la helseforetakene selv definere hvordan kravet om stedlig ledelse skal tolkes?
Begrunnelse
Stedlig ledelse ved sykehus er viktig for å skape tillit mellom ledelsen og de ansatte, korte beslutningslinjer og klare ansvarsforhold. RHF-enes årlige rapportering for 2016 tyder imidlertid på at tverrgående ledelsesmodeller på klinikkledernivå er utbredt blant helseforetakene i Norge.
I Granavolden-plattformen fastslår regjeringen at den skal «sikre stedlig ledelse i sykehusene». Imidlertid vedtok Stortinget allerede i 2016, i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus.
Samme dag som Nasjonal helse- og sykehusplan ble behandlet, vedtok Helse Møre og Romsdal HF å innføre tverrgående ledelse. Helseministeren så ingen grunn til å gripe inn overfor helseforetaket, ettersom det ifølge statsråden er viktig at helseforetakene «har en viss fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, innenfor de rammene Stortinget setter» (dokument nr. 15:782 (2015-2016)).
I sitt svar på skriftlig spørsmål dokument nr. 15:1753 (2017-2018) hevder statsråden videre at stortingsbehandlingen åpner for at «kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker», på tross av at en tverrgående klinikkorganisering nødvendigvis plasserer hele eller deler av lederansvaret for virksomheten ved flere sykehus på én klinikkleder.
På den bakgrunnen ville det være nyttig å få klarhet i om formuleringen i Granavolden-plattformen representerer en politikkendring – der hvert sykehus faktisk får en stedlig leder med ansvar for alle sider ved driften – eller om det dreier seg om en videreføring av dagens politikk, hvor statsråden lar det være opp til helseforetakene selv å bestemme hvilken ledelsesmodell de ønsker.