Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:874 (2018-2019)
Innlevert: 01.02.2019
Sendt: 01.02.2019
Besvart: 13.02.2019 av helseministeren Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvorfor er det ikke utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer om stoffskiftesykdommer?

Begrunnelse

Lavt stoffskifte (hypotyreose) forekommer ifølge Norsk helseinformatikk hos rundt tre prosent av den voksne befolkningen. Denne tilstanden behandles i hovedsak i primærhelsetjenesten. Ifølge pasientorganisasjonen Stoffskifteforbundet opplever en betydelig andel av pasientene at de ikke får kontroll på sykdommen med dagens standardbehandling.
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer er et viktig verktøy – særlig for allmennleger, som daglig behandler pasienter med vidt forskjellige sykdommer. På tross av den høye forekomsten finnes det imidlertid ikke nasjonale faglige retningslinjer om lavt stoffskifte eller stoffskiftesykdommer generelt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Toppe viser i sitt spørsmål til Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer som et viktig verktøy for behandling av ulike diagnoser. Representanten spør hvorfor ikke slike retningslinjer er utarbeidet for stoffskiftesykdommer.

Spørsmålet er forelagt Helsedirektoratet. I rollen som departementets faglige rådgiver har Helsedirektoratet ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelsen og utviklingen i helse- og omsorgstjenestene. Ett av Helsedirektoratets virkemidler for å forbedre helsetjenestene er utarbeiding av nasjonale faglige retningslinjer. Gjennom anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer opptrer Helsedirektoratet nasjonalt normerende på utvalgte områder. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet sier i sitt svar at direktoratet de siste årene har hatt flere møter med Stoffskifteforbundet, som er en interesseorganisasjon for personer med sykdommer i skjoldbruskkjertelen og deres nærmeste. Dette har ført til endringer i rådene til fastleger, slik at det går tydeligere frem på sidene til Norsk Elektronisk Legehåndbok hvem som bør behandles. Gjennom kontakt med Thyreoideagruppen i Norsk endokrinologisk forening er det også utviklet e-læringskurs om stoffskiftesykdom som skal være til hjelp for pasienter og pårørende. Det er også utarbeidet informasjonsmateriell som er lagt ut på helsenorge.no.

Helsedirektoratet uttaler videre at



"det er tid- og ressurskrevende å utarbeide gode kunnskapsbaserte retningslinjer. De nasjonale faglige retningslinjene skal være nyttige i arbeidet med kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Nasjonale faglige retningslinjer vil ikke bli utarbeidet på alle fagområder. De utvikles på områder med prioritert behov og i tett samarbeid med relevante fagmiljøer og pasient- og brukerrepresentanter. Direktoratet følger med på forhold som er av betydning for folkehelsen og utviklingen i helse- og omsorgstjenestene. For å gjøre gode prioriteringer i utvelgelsen av fagområde, vil Helsedirektoratet ta i bruk tydelige og transparente kriterier. Disse vil ta utgangspunkt i områder der man ser behov for å sikre god kvalitet og riktige prioriteringer i forhold til nytte, alvorlighet og ressursbruk, bidra til å hindre uønsket variasjon, løse samhandlingsutfordringer og sikre helhetlige pasientforløp.

Helsedirektoratet har p.t. ikke planer om å starte et arbeid for å utvikle en nasjonal faglig retningslinje for stoffskiftesykdommer, da dette er godt ivaretatt av fagmiljøene."



Helsedirektoratet viser i denne sammenheng til at mange flere nå blir behandlet for stoffskiftesykdom, selv om befolkningsundersøkelser ikke viser dramatisk økning i forekomst. Dette betyr, ifølge Helsedirektoratet, at flere får hjelp i tråd med nasjonale føringer.

Jeg har tillit til at Helsedirektoratet følger med på sykdomsutviklingen og benytter fagkunnskap i vurderingen av hvilke fagområder som skal få nasjonale faglige retningslinjer, i nært samarbeid med fagpersoner og brukere.