Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:887 (2018-2019)
Innlevert: 05.02.2019
Sendt: 05.02.2019
Besvart: 12.02.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I Jeløya plattformen og Granavolden plattformen står det at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet på Mørefeltene. I TFO tildelingen 2018 gis det utvinningstillatelse på blokk 6305 som er en del av Mørefeltene.
Hvordan kan statsråden forsvare at det iverksettes petroleumsvirksomhet på Mørefeltene når det i regjeringens plattform både før og etter at utvinningstillatelsen gis står at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet her?

Begrunnelse

I Jeløya plattformen står følgende:

"Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum."

I Granavolden plattformen står dette:

"Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum."

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Olje- og gassnæringen er Norges største og viktigste næring. Virksomheten gir lønnsomme arbeidsplasser over hele landet og har siden starten bidratt til næringsutvikling, teknologiutvikling og samfunnsutvikling som har kommet hele landet til gode. Hensynet til det ytre miljø og andre næringer har fra starten vært en integrert del av forvaltningen av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel. Dette gjelder i alle faser av virksomheten – fra åpning av nye områder, via tildelinger av utvinningstillatelser og til gjennomføring av leting, utbygging, drift og avslutningen av felt.
Den forutsigbare og stabile petroleumspolitikken som er ført av skiftende regjeringer over lang tid har gitt svært gode resultater. For å nå målsetningene i petroleumspolitikken er det etablert en klar og tydelig ansvarsfordeling mellom myndighetene og oljeselskapene. En viktig egenskap med reguleringen av virksomheten og et viktig konkurransefortrinn for norsk sokkel, har vært forutsigbarhet og faktabaserte vurderinger. Myndighetene regulerer sektoren ved å sette klare og forutsigbare rammer. Å skape usikkerhet rundt de sentrale rammene for næringen vil være svært uheldig for verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter.
Mørebankene og områdene nær Mørebankene er åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget. I forkant av en åpningsbeslutning gjennomføres det en åpningsprosess med konsekvensutredninger. I områder som ikke er åpnet kan det ikke tildeles utvinningstillatelser.
Stortinget har i flere omganger etter åpningen av området for petroleumsvirksomhet behandlet spørsmålet om arealmessige rammer for petroleumsvirksomhet ved Mørebankene. Siden behandlingen av St. meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), har det i et gitt geografisk område, definert som Mørebankene i stortingsmeldingen, ikke vært utlyst blokker i noen konsesjonsrunde. Stortingets behandling av Meld. St. 35 (2016-2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, gjorde at denne praksisen ble videreført.
Områdene som er utlyst og arealene som er bestemt tildelt i TFO 2018, både ved Mørebankene generelt og i kvadrant 6305 spesielt, ligger utenfor det området som er definert som Mørebankene i St. meld. 37 (2008-2009).
Stortinget har bestemt det skal stilles ekstravilkår for å ivareta konkrete miljøverdier ved tildeling av areal blant annet ved Mørebankene. Formålet med slike ekstravilkår, for eksempel tidsbegrensninger for en gitt aktivitet, er å målrettet minimere risiko for skade på miljøverdier i tidsrom hvor naturressursene kan være særlig sårbare, for eksempel under gytevandring eller gyting. For utvinningstillatelser som omfatter areal hvor Stortinget har bestemt slike ekstravilkår tas disse eksplisitt inn i tillatelsene.
I tilknytning til behandling Dokument 8:180 S (2017-2018) avviste stortingsflertallet flere forslag om å endre tildelingspraksisen som er omtalt over.
Tildeling av utvinningstillatelser for petroleum er resultatet av en omfattende prosess som starter med Stortingets beslutning om åpning av områdene før de aktuelle blokkene lyses ut med eventuelle vilkår og selskapene inviteres til å søke tildelinger. Hver søknad blir deretter vurdert opp mot de kunngjorte tildelingskriterier før regjeringen tar stilling til tildeling. I denne prosessen blir berørte interesser og departementer hørt og deltar på ulike stadier.
Tildelinger av nye utvinningstillatelser skjer i tråd med de avveininger Stortinget har gjort for å sikre at det skapes store verdier fra våre rike naturressurser samtidig som miljøhensyn blir ivaretatt. Tildelingen i TFO 2018 er i tråd med de arealmessige rammer Stortinget har fastsatt og den gjennomføring av konsesjonsrunder som Stortinget har sluttet seg til.
I henhold til Granavolden-plattformen vil regjeringen videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder for å gi næringen tilgang på nye letearealer. Dette er viktig for å nå hovedmålet i petroleumspolitikken som er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Tildelingen i TFO 2018 bryter ikke med plattformens punkt om ikke å tildele nye tillatelser på Mørefeltene.