Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:928 (2018-2019)
Innlevert: 08.02.2019
Sendt: 08.02.2019
Besvart: 15.02.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Åsmund Aukrust (A)

Spørsmål

Åsmund Aukrust (A): Torskebestanden langs deler av Skagerrakkysten og i Oslofjorden er alvorlig truet.
Det er riktig og ha en politikk for dette, blant annet med et forbud mot torskefiske i disse områdene, men hvorfor har fiskeriforvaltningen gått inn for å forby absolutt alt fiske i 14 nærmere definerte områder fra 31. desember til 1. mai, blant annet hele indre Oslofjord, når dette rammer fritidsfiske også den som ikke er en trussel mot torskebestanden?

Begrunnelse

Skagerrak og Oslofjorden byr på friluftsopplevelser for om lag 40 % av Norges befolkning, og er et av våre viktigste friluftslivsområder. Fritidsfiske er en viktig del av det friluftslivet som utøves i sjøen i dette området. Torsken har alltid vært viktig, og når torskebestandene nå er på et historisk lavmål er det bra og nødvendig at fiskerimyndighetene tar grep og foreslår et forbud mot å fiske torsk.
For mange fritidsfiskere vil det kunne oppleves urimelig at det skal være ulovlig å diske etter andre arter i det aktuelle området, uten at dette har en faglig begrunnelse. Det er vanskelig å se at totalforbud mot alt fiske i 14 områder i Skagerrak og Oslofjorden har et slikt faglig grunnlag. Det er viktig at fiskerimyndighetene viser at de har tillit til at fiskerne vil overholde reguleringer som rettes mot bevaring av torskebestanden.
Gjennom regjeringens «Handlingsplan for friluftsliv» er det høstingsbaserte friluftslivet trukket fram som særlig verdifullt å videreføre og som en viktig del av arbeidet med forebyggende helsearbeid. Dette må også vektlegges når fiskerimyndighetene innfører tiltak for å bevare torsken i Oslofjorden.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: All kunnskap tilsier at kysttorsken er på et historisk lavt nivå. I en slik situasjon er det Internasjonale Havforskningsrådets (ICES') råd, både de som er basert på føre-var og de som er basert på maksimering av langtidsutbytte, at fiskedødeligheten må reduseres så langt det er mulig, for å bedre torskens overlevelse fram til gytemoden alder.
Årsakene til den dårlige bestandssituasjonen for kysttorsken er sammensatte. Høy fiskedødelighet er en av flere forklaringer. I området hvor de nye reglene er foreslått, tilsier kunnskapen at fritidsfiske står for et større uttak av torsk enn yrkesfiskere. Fiskeridirektoratet har på denne bakgrunn foreslått en rekke tiltak som samlet skal bidra til en mer effektiv beskyttelse av torskens gyting og redusert fangstpress.
Faglige råd tilsier at det må tas vare på "gyterne". Dette oppnås best gjennom å forby fiske i de områdene hvor denne fisken samles for å gyte. Et fiske etter andre arter i torskens gytefelt i hovedperioden for gytingen, vil medføre en viss dødelighet av torsk. Fisken opptrer i større tettheter i gytefelt. Dødeligheten vil bli høyere i gytefelt enn ellers dersom man tillater et fiske etter andre arter i gyteperioden. Selv gjenutsatt torsk vil ikke nødvendigvis overleve.
Fritidsfiske er viktig. Forslaget om å forby fiske i gytefeltene er begrenset til hovedperioden for torskens gyting, fra 1. januar til 30. april. Ut fra forslaget vil fritidsfiskerne fortsatt kunne fiske andre arter utenom gytefeltene i dette tidsrommet, og de vil kunne fiske etter andre arter i gytefeltene utenom torskens gyteperiode. Det er imidlertid foreslått at undervannsjakt kan tillates i gytefelt, siden dette er helt selektivt.
Fiskeridirektoratets tilrådning er nå til behandling i departementet etter høring, og jeg har ennå ikke tatt stilling til forslagene. Den endelige beslutningen om hvilke tiltak som skal iverksettes, er således ikke tatt.