Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:954 (2018-2019) Innlevert: 12.02.2019 Sendt: 13.02.2019 Besvart: 19.02.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Anniken Huitfeldt (A): I et debattinnlegg publisert i Dagbladet 6. februar skriver statsråden at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) «har innsyn i alle deler av virksomheten til alle våre hemmelige tjenester».Hva bygger statsråden denne påstanden på?
Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 13. februar 2019 med spørsmål fra stortings-representant Anniken Huitfeldt om begrunnelse for min uttalelse i et debattinnlegg i Dagbladet 6. februar om at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) «har innsyn i alle deler av virksomheten til alle våre hemmelige tjenester».Når jeg viser til EOS-utvalgets innsynsrett er det gjeldende rett som ligger til grunn. Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) av 1995 var gjenstand for revidering i 2017, og hele loven ble ved endringsloven 21. juni 2017 nr. 95 gitt på nytt. I lovprosessen var innsynsretten til EOS-utvalget gjenstand for særlig diskusjon og avklaring, og EOS-utvalget har etter gjeldende rett en omfattende rett til innsyn i all etterretnings-, overvåkings-, og sikkerhetstjeneste. Dette går klart frem av EOS-kontrolloven § 8 hvor det er bestemt at EOS-utvalget kan: «… kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art.». Innsynsretten gjelder altså alle de hemmelige tjenestene og alle deler av deres etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetsvirksomhet.Stortinget tok i forbindelse med lovendringen spesifikt stilling til innsyn i Etterretningstjenestens «særlige sensitive informasjon». Dette er informasjon som er særskilt skjermingsverdig. Det fremkommer av innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen at tidligere ordning for innsyn skal videreføres når det gjelder slik informasjon. Dette innebærer at det er unntak for innsyn, med en tilhørende særskilt prosessuell ordning hvor Stortinget er endelig avgjørelsesmyndighet ved uenighet eller tvist om innsyn. Denne meget begrensede unntaksadgangen omfatter altså bare særlig sensitiv informasjon i Etterretningstjenesten.