Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:960 (2018-2019)
Innlevert: 12.02.2019
Sendt: 13.02.2019
Besvart: 25.02.2019 av helseminister Bent Høie

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvordan vil helseministeren sikre et godt tilbud om rehabilitering og ivareta fagmiljøer bygget opp over flere tiår utenfor de tettest befolkede delene av Nordland?

Begrunnelse

God og rask rehabilitering etter sjukdom, skade og kirurgi er viktig for enkeltpasienter og samfunnsøkonomien. Det er en stor gruppe pasienter som har rett til rehabilitering, hjemlet i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Mye arbeid er gjort for å belyse hvor viktig rehabilitering er og hvordan det skal løses. Viktigst av alt er å greie å redde liv, men vi må også greie å gi mennesker muligheten til et liv etter alvorlig sjukdom og skade.
I Nordland la Helgelandssykehuset ned driften ved Helgeland Rehabilitering i Sømna (HRiS) i 2011 og kommunen valgte å overta. Motivasjonen var å berge fagmiljøet, beholde arbeidsplasser og ikke minst tilby pasienter spesialisthelsetjenester nær der de bor. Helse Nord har i praksis vært eneste kunde, og de har nå gitt beskjed om lavere kjøp i 2019 noe som gjør at virksomheten henger i en tynn tråd.
Flere rehabiliteringsinstitusjoner med har avtale med Helse Nord er i samme situasjon. I Nord-Norge har vi ikke mange slike institusjoner, og situasjonen skaper bekymring for menneskers rett til rehabilitering og for at fagmiljø som møysommelig er bygd opp skal raseres. Samhandlingsreformen sier at kommunene skal ta over mer av ansvaret for rehabilitering, men særlig de små kommunene er ikke godt nok rigget seg for dette ennå.
Uansett setter geografien begrensninger, for både pasienter og behandlere. Vi har flere eldre med sammensatte lidelser som krever et tverrfaglig oppfølgingsteam for å få god kvalitet på rehabiliteringen. Situasjonen skaper usikkerhet om oppfyllelse av helseforetakets «sørge-for» ansvar og om pasientenes tarv blir ivaretatt. Fra flere fylker i landet meldes det at stram økonomi i helseforetakene fører til nedleggelse av flere rehabiliteringsmiljøer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Lyngedal tar opp betydningen av lokale rehabiliteringstilbud og muligheten for et så godt liv som mulig etter alvorlig sykdom og skade. Dette er i tråd med kapitlet om rehabilitering i Granavolden- plattformen, hvor det står at "habiliterings- og rehabiliteringstilbudet må styrkes for å gi folk muligheter til å mestre hverdagen og delta i utdanning, arbeids- og samfunnsliv". Regjeringen sier også at "det er viktig med gode tilbud både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten". Det samme synet ligger til grunn for regjeringens Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019.
I Opptrappingsplanen beskrives også hvordan fagfeltet rehabilitering har endret seg de siste årene, med større vekt på ambulante team og nærmere samarbeid mellom spesialisert rehabilitering i sykehus og rehabiliteringstilbudet i kommunene. Tilbudet til pasienter med rehabiliteringsbehov innen alminnelige sykdommer som for eksempel KOLS og andre lungesykdommer bør ifølge Helsedirektoratet i større grad skje i kommunene, og det må være et nært samarbeid mellom kommunal rehabilitering og andre kommunale tjenester.
I regjeringsplattformen sier vi derfor at:

"regjeringen vil sette kommunene i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene"

I dag gis store deler av rehabiliteringstilbudet i sykehus og i private rehabiliteringsinstitusjoner. Det er viktig at eventuelle endringer i oppgavefordelingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten skjer med gode prosesser og involvering av de sentrale aktørene. Regjeringen vil at sykehusene ved endringer i rehabiliteringstilbudet sørger for åpne prosesser hvor brukere, ansatte og berørte kommuner trekkes inn.
Departementet har bedt Helse Nord RHF om kommentar til representantens spørsmål.
Helse Nord RHF skriver:
"Helse Nord RHF er opptatt av å levere gode og solide spesialisthelsetjenester. Dette gjelder også for institusjonene vi har avtale med. Vi er opptatt av at befolkningen skal få behandling av god kvalitet som er utført av spesialisert personell.
Helse Nord RHF har inngått avtale med syv rehabiliteringsinstitusjoner i vår region. Avtalene gjelder fra 2015-2018 med opsjon på forlengelse på inntil to pluss to år, altså frem til 2022. Helse Nord RHF har påbegynt arbeidet med ny rehabiliteringsanskaffelse.
Helse Nord RHF vil også i 2019 kjøpe kontraktsfestet volum. Vi har imidlertid varslet at tilleggskjøp ut over opprinnelig kontrakt ikke nødvendigvis blir utløst. Pasienter som har behov for spesialisert rehabilitering skal selvfølgelig få et tilbud. Pasienter som ikke har behov for et spesialisert tilbud forventer vi blir ivaretatt i primærhelsetjenesten".
I Opptrappingsplanens kapittel om ansvarsoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene sier vi at det etter departementets mening "er behov for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til å overta nye rehabiliteringsoppgaver". Mitt krav til helseregionene er at overføring av oppgaver skal skje i nært samarbeid med de kommunene som oppgaveoverføringen angår.
Ved innføring av Samhandlingsreformen ble kommunene og helseforetakene pålagt å inngå samarbeidsavtaler om habilitering og rehabilitering og andre innsatsområder. Kommunene kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner for å organisere sitt tilbud. Kommunene har ulike måter å løse sitt sørge-for-ansvar innen rehabilitering. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet en veileder for habilitering og rehabilitering som oppdateres jevnlig, og som fylkesmannsembetene følger opp gjennom kontakten med kommunene.