Åsunn Lyngedal (A): Hvordan vil helseministeren sikre et godt tilbud om rehabilitering og ivareta fagmiljøer bygget opp over flere tiår utenfor de tettest befolkede delene av Nordland?
Begrunnelse
God og rask rehabilitering etter sjukdom, skade og kirurgi er viktig for enkeltpasienter og samfunnsøkonomien. Det er en stor gruppe pasienter som har rett til rehabilitering, hjemlet i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Mye arbeid er gjort for å belyse hvor viktig rehabilitering er og hvordan det skal løses. Viktigst av alt er å greie å redde liv, men vi må også greie å gi mennesker muligheten til et liv etter alvorlig sjukdom og skade.
I Nordland la Helgelandssykehuset ned driften ved Helgeland Rehabilitering i Sømna (HRiS) i 2011 og kommunen valgte å overta. Motivasjonen var å berge fagmiljøet, beholde arbeidsplasser og ikke minst tilby pasienter spesialisthelsetjenester nær der de bor. Helse Nord har i praksis vært eneste kunde, og de har nå gitt beskjed om lavere kjøp i 2019 noe som gjør at virksomheten henger i en tynn tråd.
Flere rehabiliteringsinstitusjoner med har avtale med Helse Nord er i samme situasjon. I Nord-Norge har vi ikke mange slike institusjoner, og situasjonen skaper bekymring for menneskers rett til rehabilitering og for at fagmiljø som møysommelig er bygd opp skal raseres. Samhandlingsreformen sier at kommunene skal ta over mer av ansvaret for rehabilitering, men særlig de små kommunene er ikke godt nok rigget seg for dette ennå.
Uansett setter geografien begrensninger, for både pasienter og behandlere. Vi har flere eldre med sammensatte lidelser som krever et tverrfaglig oppfølgingsteam for å få god kvalitet på rehabiliteringen. Situasjonen skaper usikkerhet om oppfyllelse av helseforetakets «sørge-for» ansvar og om pasientenes tarv blir ivaretatt. Fra flere fylker i landet meldes det at stram økonomi i helseforetakene fører til nedleggelse av flere rehabiliteringsmiljøer.