Une Bastholm (MDG): Kystverket søker om tillatelse til å mudre og sprenge i Glomma for å utvide farleden inn til Borg havn.
Har Kystverket i arbeidet med Borg havn-prosjektet og søknaden om dette, utredet tiltaket opp mot kravene i EUs vanndirektiv og vurdert om tiltaket kan medføre brudd på EUs vanndirektiv, spesielt basert på utfallet at Weserdommen i Tyskland?
Begrunnelse
Kystverkets har søkt om en utvidelse av farleden inn til Borg havn. Det skal mudres og sprenges enorme mengder masse. De mest giftige muddermassene skal legges på land, kloss inntil naturreservatet Øra, som også er et Ramsar-område.
Både fylkesmannen, Ytre Hvaler nasjonalpark og andre høringsinstanser i både Norge og Sverige er svært kritiske til prosjektet, og frykter at viktige naturverdier kan forringes. Det gjelder både gytende torsk, kaldtvannskoraller og ålegrasenger.
Mengder med giftstoffer i elve- og havbunnen skal mudres opp og deponeres i land- og havdeponi. Bunnsedimentene inneholder mengder med kvikksølv, TBT og PCB blant andre giftstoffer. Det er usikkerhet om hvor de «farlige» massene faktisk ligger og at disse massene kan dumpes på feil plass eller at masses virvles opp og føres med strømmene. Landdeponiet har kun kapasitet til 8 % av muddermassene.
EUs vanndirektiv ble gjort gjeldende i Norge i 2008. Vanndirektivets hovedmål er å sikre god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021. Vanndirektivets mål om å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet har gitt vassdrag og elver et løft i hele Europa, og har gitt naturmangfoldet i vannrelaterte økosystemer, bedre juridisk beskyttelse.
Weserdommen (C-461/13) fra Tyskland konkluderte med at det ikke lenger er lov å forringe kvaliteten på overflatevann.