Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:994 (2018-2019)
Innlevert: 15.02.2019
Sendt: 15.02.2019
Besvart: 22.02.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Kystverket søker om tillatelse til å mudre og sprenge i Glomma for å utvide farleden inn til Borg havn.
Har Kystverket i arbeidet med Borg havn-prosjektet og søknaden om dette, utredet tiltaket opp mot kravene i EUs vanndirektiv og vurdert om tiltaket kan medføre brudd på EUs vanndirektiv, spesielt basert på utfallet at Weserdommen i Tyskland?

Begrunnelse

Kystverkets har søkt om en utvidelse av farleden inn til Borg havn. Det skal mudres og sprenges enorme mengder masse. De mest giftige muddermassene skal legges på land, kloss inntil naturreservatet Øra, som også er et Ramsar-område.
Både fylkesmannen, Ytre Hvaler nasjonalpark og andre høringsinstanser i både Norge og Sverige er svært kritiske til prosjektet, og frykter at viktige naturverdier kan forringes. Det gjelder både gytende torsk, kaldtvannskoraller og ålegrasenger.
Mengder med giftstoffer i elve- og havbunnen skal mudres opp og deponeres i land- og havdeponi. Bunnsedimentene inneholder mengder med kvikksølv, TBT og PCB blant andre giftstoffer. Det er usikkerhet om hvor de «farlige» massene faktisk ligger og at disse massene kan dumpes på feil plass eller at masses virvles opp og føres med strømmene. Landdeponiet har kun kapasitet til 8 % av muddermassene.
EUs vanndirektiv ble gjort gjeldende i Norge i 2008. Vanndirektivets hovedmål er å sikre god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021. Vanndirektivets mål om å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet har gitt vassdrag og elver et løft i hele Europa, og har gitt naturmangfoldet i vannrelaterte økosystemer, bedre juridisk beskyttelse.
Weserdommen (C-461/13) fra Tyskland konkluderte med at det ikke lenger er lov å forringe kvaliteten på overflatevann.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Eg vil starte med å presisere at tiltaket det er søkt om gjeld mudring og sprenging i innseglinga til Borg hamn i Fredrikstad, og ikkje oppover i Glomma.
Farleistiltaket det er søkt om ligg inne i Nasjonal transportplan 2018-2029, og vil utdjupe og rette ut farleia inn til Borg hamn. Dette vil gjere navigasjonen enklare og tryggare i en farlei som i dag har mange kursendringar og utfordringar knyta til vær, vind og trafikkavvikling. Det planlagde tiltaket vil og redusere risikoen for grunnstøytingar og oljeutslepp med potensielt store negative konsekvensar for miljøet. Farleisutbetringar er ein del av regjeringa sitt arbeid med å overføre meir gods frå veg til sjø.
Det planlagde tiltaket går likefullt gjennom eit naturområde kor forureiningsregelverket stiller strenge krav til tiltak og utbeitringar i farleia, noko Kystverket tek omsyn til i planlegginga.
Kystverket opplyser at søknaden for tiltaket er vurdert og utarbeida med tanke på regelverk som er relevant. Kva gjeld spørsmål opp mot EU sitt rammedirektiv om vasskvalitet og Weser-dommen har Kystverket følgd CIS-rettleiaren, som er ein felles europeisk strategi for gjennomføring av direktivet.
Søknaden frå Kystverket er no til behandling i Miljødirektoratet. Når denne er ferdigbehandla vil eg komme tilbake til Stortinget om den vidare handteringa av farleisprosjektet inn til Borg hamn.