Begrunnelse

I Retningslinjene for ferjeavløysing kan vi lese:
5.4.3 Fylkeskommunen kan ikkje få dobbel kompensasjon for dei same byggjekostnadane gjennom både ferjeavløysingsmidlar og bompengeordninga. For Prosjekt som omfattar bompengefinansiering, vil finansieringsbidraget frå bompengar bli trekt frå byggekostnadane ved fastsetjing av berekningsgrunnlaget.
5.4.4 Ferjeavløysingsmidlane kan berre betalast ut til fylkeskommunen, og ikkje til eit eventuelt bompengeselskap. Bompengeinntekter kan ikkje nyttast til å dekkje rentekostnader på lån som bompengeselskapet ikkje sjølv har teke opp og står ansvarlig for. Bompengeinntekter kan derfor ikkje nyttast til å betale renter på lån teke opp av fylkeskommunen på grunnlag av ferjeavløysingsmidlar.
I anmodningsvedtak 931, i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017 - 2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017 - 2018) har stortinget følgende merknad:

"Komiteen viser til at ferjeavløysingsordningen er en ordning som ligger til rette for at sparte ferjeutgifter kan benyttes til finansiering av alternative samband basert på bro eller tunnel i inntil 40 år. Det gir en mulighet for fylkeskommunene å finansiere denne type prosjekter med sparte ferjeutgifter, bompenger og eventuelle andre bidrag. Flertallet viser til at ordningen ikke er tenkt å finansiere andre fylkeskommunale oppgaver, men skal bidra til en finansiering av fergeavløsningsprosjekt.
Komiteen merker seg at departementet ikke har lagt til rette for at fergeavløsningsordningen kan benyttes til å dekke rentekostnader på fylkeskommunens lån tatt opp til formålet. Flertallet mener at departementet bør legge til rette for at fergeavløsningsordningen også kan benyttes til å dekke noe av finansieringskostnadene som fylkeskommunene har i forbindelse med prosjektet og ber regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.
Komiteen merker seg at det er vanlig å benytte bompenger som en del finansiering av fergeavløsningsprosjekter. Betaling på ferge er i utgangspunktet en evigvarende bomstasjon, og enhver innkorting av betalingstiden vil oppleves som positiv, særlig når ferge blir erstattet av et fast samband. Flertallet forutsetter at bompengefinansiering av ferjeavløsningsprosjekter blir håndtert som andre bompengeprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, SP, KrF mener videre at det skal åpnes for å vurdere nedbetalingstiden mere fleksibelt, dersom det er nødvendig for å fullfinansiere prosjektet."

Jeg mener retningslinjene for ferjeavløysing må sees i sammenheng Stortingets merknad slik at fortolkningen av siste setningen i nest siste avsnitt:

"Flertallet forutsetter at bompengefinansiering av fergeavløysingsprosjekter blir håndtert som andre bompengeprosjekter."

Dette må sees i lys av dagens praksis og relevante prosjekter som vi sammenlignet med f.eks., byvekstavtaler med statlige og fylkeskommunale midler, samt Austevollsambanda. Jeg mener videre at Stortingets vilje må forståes slik at et fergeavløsningsprosjekt kan nytte bompenger til toppfinansiering, og til å dekke rentekostnader. Da vil byggekostnader og renter være utgifter, og statlig kompensasjon for fergeavløysing, samt bompenger og eventuell annen kommunal eller fylkeskommunal medfinansiering være inntekter slik at prosjektet blir 100 % finansiert uten noen form for trekk ved fastsetting av beregningsgrunnlaget for fergeavløysing. Eventuelle bompenger eller annen inntekt ut over 100 % finansiering skal det trekkes fra.