Begrunnelse

I en sak på NRK 29. september 2018 kommer det frem at 6 av 10 dykkere har fryktet for liv og helse på jobb. Da uttalte statsråd Haugli til NRK at regjeringen arbeider med å utvide regelverket, slik at alle dykkere skal være omfattet av et sikkert og trygt regel- og forskriftsverk. I gjennomsnitt har det omkommet en dykker i året siden 2007 innaskjærs. I Nordsjøen var sist dødsfall i 1987.
Arbeidstilsynet ved statsadvokaten gikk til sak mot et selskap for brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Etter dom i tingretten ble all dykking fra båt flyttet fra arbeidsmiljøloven med sine bestemmelser til skipsarbeidsloven. Statsadvokaten anker ikke avgjørelsen. Alle innaskjærs dykkere har dermed blitt flyttet fra ett lovverk til et annet på tvers av gjeldende rettsoppfatning og uten politisk behandling.
All dykking i Norge har vært underlagt AML etter at nordsjødykking kom inn under loven i 1993. Situasjonen med delt regelverk er derfor ny for dykkemiljøet. Dette betyr at dykkere i Norge må forholde seg til arbeidsmiljøloven og arbeidstilsynet når de utfører noen typer dykk, og skipsarbeidsloven og sjøfartsdirektoratet når de utfører andre dykk. Eksempelvis fra land eller lekter, kontra en dykkerbåt med kun dykkelaget ombord. Dette er en uheldig utvikling, som fører til at dykkere vandrer inn og ut av ulike vernelover alt etter om de dykker fra båt eller fra land. Dette flytter også tilsynsansvaret fra arbeidstilsynet, som har bred og lang faglig kompetanse på området, over til sjøfartsdirektoratet, som ikke har kompetanse på dette fagfeltet. Dykking er svært komplisert, og stiller store kompetansekrav til det tilsyn som skal etterse at regelverket følges. Det vil være nyttig å vite hvordan statsråden forholder seg til den nye rettstilstanden som nå har oppstått. Samt om statsråden står ved sine uttalelser til NRK om at regjeringen fortsatt ønsker et samlet og utvidet regelverk for all dykking i Norge.