Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1064 (2018-2019) Innlevert: 22.02.2019 Sendt: 25.02.2019 Besvart: 04.03.2019 av finansminister Siv Jensen
Heidi Nordby Lunde (H): Hva betyr det for målingen av inntektsulikhet dersom en ikke bare tar hensyn til skatt og overføringer, men også verdien av tjenester som offentlig forvaltning yter til husholdningene?
Siv Jensen: Løpende tall fra SSB viser at ulikheten i Norge er mindre etter skatt og overføringer til husholdningene enn når vi ser på markedsinntektene (inntekter før skatt og overføringer). I 2017 var for eksempel Gini-indeksen for markedsinntekter 42,3, mens Gini-indeksen for disponibel inntekt var 25,2. Med andre ord bidro skatter og overføringer til å redusere Gini-indeksen med om lag 40 pst. i 2017. Det omfordelende bidraget fra skatter og overføringer har vært ganske stabilt over tid. Skattene finansierer ikke bare overføringer, men også mange viktige offentlige tjenester. Mange av disse virker også utjevnende. Forskere i SSB har tidligere publisert analyser av hva verdien av (kommunale) offentlige tjenester betyr for ulikhet og lavinntekt. De publiserte tallene gjelder 2006 og 2009, og viser at ulikheten i inntekt reduseres med (ytterligere) om lag 20 pst., når man regner verdien av barnehager, grunnutdanning, primærhelse og omsorg som inntekt for mottakerne (se Perspektivmeldingen 2017). Departementet har mottatt nye tall fra forskerne, som også dekker 2012 og 2015. Også for disse årene reduseres inntektsulikheten målt ved Gini-indeksen med om lag 20 pst., hvis verdien av velferdstjenester inkluderes i beregningen av såkalt utvidet inntekt. Det vises også til svar på skriftlig spørsmål nr. 1063 fra representant Nordby Lunde.