Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1080 (2018-2019)
Innlevert: 26.02.2019
Sendt: 26.02.2019
Besvart: 07.03.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Treforedlingsindustrien møter i dag på regulatoriske barrierer mht. ressursutnyttelse av aske fra forbrenning av biomasse til energiproduksjon. Slik aske har flere potensielle anvendelsesområder, til erstatning for jomfruelige materialer.
Ser statsråden mulighet for bedre ressursutnyttelse av aske fra norsk treforedlingsindustrien og hvordan kan i så fall dette gjøres?

Begrunnelse

Ett av de nasjonale målene på miljøområdet er at:

"Veksten i mengdene avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og ressursene i avfallet utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnyttelse", jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2018-2019). Norsk politikk har vært, og er, å utnytte ressurser i avfall og sidestrømmer best mulig, jf. St. meld. 45 (2016 – 2017) og Klima- og miljødepartementets avfallsstrategi fra 2013. I St. meld. 45 (2016 – 2017) fremgår det at regjeringen vil "videreutvikle og tydeliggjøre regelverket for å øke nyttig og miljøforsvarlig bruk av avfall og lett forurensete masser, herunder innføre forskrift om nyttig bruk av lett forurenset betong."

Norske Skogs fabrikker i Halden og Skogn produserer energi til bruk i produksjonen fra ulike typer biomasse, som resulterer i om lag 70.000 tonn aske i året. I dag deponeres i stor grad denne asken. Som en del av Norske Skogs arbeid med bærekraftige løsninger, utforsker Norske Skog måter å utnytte asken på som ressurs. Mulige anvendelsesområder kan være bruk av asken til gjødsling av skog og bruk som fyllmasse, forsterkningslag eller bærelag til veier og parkeringsplasser. Asken har gode forsterkningsegenskaper, noe som er dokumentert i gjennomførte veiprosjekter i våre naboland samt fra industrihavnen på Skogn, som i stor grad er fundamentert på aske fra fabrikken. Målinger viser at asken forsteines og hindrer avrenning av tungmetaller til omgivelsene.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet vurdert askes egnethet som fyllmasse samt hvorvidt eventuelle endringer i reguleringen kan gi en mer ressurseffektiv måte å håndtere aske på, samtidig som miljøhensyn blir ivaretatt. Miljødirektoratet mener at dagens regelverk og praksis på en god måte ivaretar behovene for å kunne bruke aske som fyllmasse i de tilfellene der den er egnet til dette. Industrien vurderer dette annerledes og mener at dagens regelverk utgjør en barriere for utnyttelse av asken til fyllmasse, forsterkningslag eller bærelag. Direktoratet mener også at forbrenning av rene organiske brensler med innslag av f.eks. riveflis og returpapp, inneholder såpass variable konsentrasjoner av metaller at de mener mulighetene for gjenvinning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Industrien mener at dagens rammeverk gir lite forutsigbarhet og er til hinder for at man i det hele tatt vil vurdere bruk av aske som fyllmasse, forsterkningslag eller bærelag. Dette utgjør en barriere for god utnyttelse av samfunnets ressurser og er til hinder for oppnåelse av det nasjonale målet om best mulig ressursutnyttelse av avfall som oppstår.
Miljødirektoratet anslår at kostnadene forbundet med deponering av aske for en bedrift som Norske Skog ligger på i overkant av 10 millioner kr/år.
I Sverige omfattes gjenvinning av aske fra forbrenning av biomasse av regelverket for miljørisiko og avfall. Det finnes også en generell veiledning fra myndighetene på hvordan avfall kan gjenvinnes i anleggsarbeider. Avfallet kan falle under tre kategorier, avhengig av innholdet av miljøfarlige stoffer.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Bioenergi spiller en viktig rolle i norsk energiforsyning, og det tekniske potensialet for å høste mer bioenergi og å bruke mer bioenergi i Norge er stort. Aske som restråstoff fra bioenergiproduksjon har til nå vært en ikke-utnyttet ressurs. Det finnes imidlertid flere mulige måter å bruke aske på som en ressurs. Askegjødsling vil øke skogens produksjonsevne og ha en positiv klimaeffekt ved at det bidrar til økt tilvekst og dermed større klimagassopptak i skog.
Gjødsling av skog med aske fra biobrenselanlegg er vurdert i et eget kapittel i rapporten "Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier" (Miljødirektoratets rapport M174-2014). Her konkluderes det med at slik gjødsling kan øke skogens tilvekst betydelig, og at det i sum forventes å ha en positiv klimaeffekt. Eventuell gjødsling bør skje i henhold til miljøkriterier for askegjødsling. Videre har NIBIO i rapporten "Kvalitetskriterier og merkekrav for organiske avfallsmaterialer" (NIBIOs rapport nr. 156 fra 2017) omtalt bruk av aske og organisk avfall i skog. I rapporten foreslår NIBIO særskilte grenser for tungmetaller i aske for spredning i skog, samt forslag til spredningsbelastning med utgangspunkt i mengde per areal og omløpsperiode.
Det er videre begrenset med overvåkingsresultater som kan vurdere eventuelle miljøeffekter. Det har derfor vært behov for å vurdere dette tiltaket nærmere. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet arbeider nå med sikte på å forskriftsfeste regler om askegjødsling på skogarealer. Det vil kunne forenkle prosessen for tiltakshaver ved at man unngår å måtte søke miljømyndighetene om tillatelse til askegjødsling i hvert enkelt tilfelle, slik situasjonen er i dag.
Miljødirektoratet har også nylig vurdert behovet for å regulere bruk av aske som fyllmasse i en egen forskrift, men anbefaler ikke at dette gjøres per i dag. Jeg vil vurdere anbefalingen fra Miljødirektoratet i samråd med berørte departementer.