Lars Haltbrekken (SV): Treforedlingsindustrien møter i dag på regulatoriske barrierer mht. ressursutnyttelse av aske fra forbrenning av biomasse til energiproduksjon. Slik aske har flere potensielle anvendelsesområder, til erstatning for jomfruelige materialer.
Ser statsråden mulighet for bedre ressursutnyttelse av aske fra norsk treforedlingsindustrien og hvordan kan i så fall dette gjøres?
Begrunnelse
Ett av de nasjonale målene på miljøområdet er at:
"Veksten i mengdene avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og ressursene i avfallet utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnyttelse", jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2018-2019). Norsk politikk har vært, og er, å utnytte ressurser i avfall og sidestrømmer best mulig, jf. St. meld. 45 (2016 – 2017) og Klima- og miljødepartementets avfallsstrategi fra 2013. I St. meld. 45 (2016 – 2017) fremgår det at regjeringen vil "videreutvikle og tydeliggjøre regelverket for å øke nyttig og miljøforsvarlig bruk av avfall og lett forurensete masser, herunder innføre forskrift om nyttig bruk av lett forurenset betong."
Norske Skogs fabrikker i Halden og Skogn produserer energi til bruk i produksjonen fra ulike typer biomasse, som resulterer i om lag 70.000 tonn aske i året. I dag deponeres i stor grad denne asken. Som en del av Norske Skogs arbeid med bærekraftige løsninger, utforsker Norske Skog måter å utnytte asken på som ressurs. Mulige anvendelsesområder kan være bruk av asken til gjødsling av skog og bruk som fyllmasse, forsterkningslag eller bærelag til veier og parkeringsplasser. Asken har gode forsterkningsegenskaper, noe som er dokumentert i gjennomførte veiprosjekter i våre naboland samt fra industrihavnen på Skogn, som i stor grad er fundamentert på aske fra fabrikken. Målinger viser at asken forsteines og hindrer avrenning av tungmetaller til omgivelsene.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet vurdert askes egnethet som fyllmasse samt hvorvidt eventuelle endringer i reguleringen kan gi en mer ressurseffektiv måte å håndtere aske på, samtidig som miljøhensyn blir ivaretatt. Miljødirektoratet mener at dagens regelverk og praksis på en god måte ivaretar behovene for å kunne bruke aske som fyllmasse i de tilfellene der den er egnet til dette. Industrien vurderer dette annerledes og mener at dagens regelverk utgjør en barriere for utnyttelse av asken til fyllmasse, forsterkningslag eller bærelag. Direktoratet mener også at forbrenning av rene organiske brensler med innslag av f.eks. riveflis og returpapp, inneholder såpass variable konsentrasjoner av metaller at de mener mulighetene for gjenvinning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Industrien mener at dagens rammeverk gir lite forutsigbarhet og er til hinder for at man i det hele tatt vil vurdere bruk av aske som fyllmasse, forsterkningslag eller bærelag. Dette utgjør en barriere for god utnyttelse av samfunnets ressurser og er til hinder for oppnåelse av det nasjonale målet om best mulig ressursutnyttelse av avfall som oppstår.
Miljødirektoratet anslår at kostnadene forbundet med deponering av aske for en bedrift som Norske Skog ligger på i overkant av 10 millioner kr/år.
I Sverige omfattes gjenvinning av aske fra forbrenning av biomasse av regelverket for miljørisiko og avfall. Det finnes også en generell veiledning fra myndighetene på hvordan avfall kan gjenvinnes i anleggsarbeider. Avfallet kan falle under tre kategorier, avhengig av innholdet av miljøfarlige stoffer.