Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1089 (2018-2019)
Innlevert: 26.02.2019
Sendt: 27.02.2019
Besvart: 06.03.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva har statsråden gjort for å følge opp Underdalsutvalgets forslag, og kan vi se fram til at en avklaring rundt stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren kan bidra til å få ned andelen midlertidige ansettelser?

Begrunnelse

Underdalsutvalget leverte i mai 2018 sitt forslag om å endre stillingsstrukturen for faglige stillinger ved universiteter og høyskoler.
Etter høringen etterlyste Arbeiderpartiet regjeringens oppfølging av rapporten. Statsråden svarte 1. november at sprikende tilbakemeldinger tilsa at hun trengte tid på å vurdere veien videre.
Vitenskapelig ansattes arbeidsbetingelser eller karriereveier er dessverre ikke del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
I den løpende debatten om den høye andelen midlertidige ansettelser i sektoren, er framtidig stillingsstruktur et viktig perspektiv. I et innlegg i Khrono 22. februar, oppfordrer rektor ved Universitetet i Oslo statsråden til å hente fram Underdalsutvalgets rapport og legge til rette for at ny stillingsstruktur kan bli et virkemiddel mot for høy midlertidighet i akademia.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Underdalutvalget ble varslet i Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, som ble langt frem i 2017. Utvalget leverte sin rapport 9. mai 2018 og den ble da sendt på høring med svarfrist 1. oktober. Oppdraget var konsentrert om to problemstillinger:



• Ivaretar dagens stillingsstruktur i tilstrekkelig grad det spektret av oppgaver som universiteter og høyskoler forventes å ivareta?

• Legger stillingsstrukturen godt nok til rette for karriereveier som gjør det attraktivt, for både norske og utenlandske statsborgere, å søke seg til norske universiteter og høyskoler, samtidig som den stimulerer den enkelte medarbeider til å engasjere seg aktivt i faglig utvikling gjennom hele karrieren?

Nedsettelsen av utvalget hang sammen med flere utfordringer som ble drøftet i Kvalitetsmeldingen, og som på ulike måter angikk stillingsstrukturen:



• for liten vekt på undervisningsoppgaver og utdanningskvalitet i sektoren

• for omfattende bruk av midlertidige ansettelser

• uoversiktlige karrieremuligheter for yngre talenter

• institusjonenes opplevelse av å ha lite handlingsrom i hvordan de kan disponere personalressursene



Med store spørsmål og forholdsvis kort tid til disposisjon, har utvalget holdt seg på et overordnet nivå og i liten grad gått inn på detaljer. Utvalgets rapport er relativt kortfattet, og inneholder en gjennomgang av dagens stillingsstruktur, drøftelser av utfordringer og utviklingstrekk i sektoren, samt en presentasjon av utvalgets egne konkrete forslag, herunder forslaget om en stillingsstruktur bestående av tre såkalte "karrierestiger": professorstigen, forsker-lektorstigen og fagstøttestigen.

Høringsrunden viser at utvalget har tatt opp problemstillinger og utfordringer som engasjerer mange. En rekke instanser viser interesse for utvalgets forslag, og høringssvarene vitner om vilje fra mange institusjoner og fagmiljøer til å tenke nytt, både om helheten i stillingsstrukturen og bruken av enkelte stillinger. Samtidig har høringen ikke vist noen bred enighet om at det er behov for en ny helhetlig struktur bestående av tre parallelle karrierestiger, slik utvalget foreslår. Mange instanser støtter utvalgets analyser av utfordringene, og det er en del støtte til ulike elementer av utvalgets forslag, men de fleste peker på at det er behov for mer omfattende utredning før større endringer kan gjennomføres. Mange peker for eksempel på at arbeidsrettslige spørsmål er lite utredet. Flere av forslagene vil måtte innebære enighet mellom partene i arbeidslivet og kan således ikke ensidig bestemmes av Kunnskapsdepartementet.

Overordnet sett mener jeg at Underdalutvalgets rapport, sammen med høringsrunden, har gitt verdifull kunnskap både om utfordringene og aktuelle løsninger. Men jeg mener ikke at rapporten alene gir departementet tilstrekkelig grunnlag til å iverksette større, helhetlige grep i stillingsstrukturen i UH-sektoren på kort sikt. Jeg ser på utvalgets arbeid som et verdifullt første bidrag i et mer langsiktig utviklingsarbeid knyttet til sektorens karriere- og stillingsstruktur. Dette utviklingsarbeidet må foregå i dialog med aktørene i sektoren, og må bygge på den forskningen vi har når det gjelder det akademiske arbeidsmarkedet.

Jeg viser også til at det er satt ned et utvalg for å utrede endringer i regelverket for universiteter og høyskoler. Utvalget skal levere sine forslag til departementet i februar 2020. Utvalget vil også vurdere dagens bestemmelser om ansettelse ved universiteter og høyskoler. Også lovutvalgets arbeid og forslag vil være verdifullt for det langsiktige arbeidet med stillingsstruktur i UH-sektoren.

Samtidig er jeg, i likhet med representanten Sandberg, opptatt av å utnytte det momentum som utvalgets arbeid og høringsrunden har skapt til ta tak i de viktigste utfordringene i sektoren, og da særlig spørsmålet om midlertidighet. Jeg har invitert til et rektormøte om dette temaet den 26. mars, og der vil jeg diskutere med rektorer fra utvalgte institusjoner hva som er status og hva som kan være egnede tiltak.

I tillegg er det enkelte momenter fra Underdalutvalgets innstilling som jeg ønsker å gripe tak i med én gang, med særlig henblikk på å få ned midlertidigheten. Jeg vil i nær framtid se nærmere på de utfordringene som yngre akademikere har når de er i starten av sin akademiske karriere, særlig med tanke på bruken av postdoktorstillingene.

Jeg vil om kort tid oppsummere og vurdere utvalgets forslag og høringsrunden, samt departementets oppfølging og videre arbeid med karriere- og stillingsstrukturen i sektoren.