Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1120 (2018-2019)
Innlevert: 01.03.2019
Sendt: 04.03.2019
Besvart: 11.03.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Flere og flere lokale Nav-kontorer legges ned som ledd i regjeringens kommunereform, samtidig innskrenkes åpningstidene mange steder og mye av tjenestene digitaliseres.
Hvordan skal regjeringen sikre gode og nære tjenester fra Nav til de som trenger aller mest fra Nav når kontorene sentraliseres, og har regjeringen oversikt over sentraliseringens konsekvenser for tjenestetilbudet herunder også de sosiale tjenestene?

Begrunnelse

Tilgjengelighet og nærhet til NAV er en forutsetning for å kunne bistå mennesker i usikre situasjoner. Som et ledd i kommunereformen legger Nav ned flere lokale kontorer. Større kommuneenheter må ikke innebære at folk mister viktige tjenester i sitt lokalmiljø.
Nye regler med krav til forhåndsavtaler, nettkontakt og svært begrensede åpningstider bidrar også til å redusere tilgjengelighet til NAV. Vi vet at ventetid på telefon øker. Nettsøknader og avtale om timemøter fungerer for noen, men for mange fører dette til en svært dårlig tilgjengelig tjeneste. NAV slår nå sammen kontorer som følge av kommunereformen. Et eksempel er nye Stavanger hvor det jobbes med sammenslåing av NAV-kontorer. Innbyggerne i gamle Rennesøy og Finnøy kommune står i fare for å fjernes betydelig fra Navs tjenestetilbud. Kombinasjonen av Regjeringens politikk for færre NAV-kontor og kommunereformen kan i slike sammenhenger forsterke sentraliseringseffekten. NAV-kontorene i Rennesøy og Finnøy i Rogaland foreslås nå lagt ned mot protester fra de ansattes organisasjoner.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Innledningsvis vil jeg fremheve at lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 3 gir myndighet til arbeids- og velferdsdirektøren til å bestemme organisering av Arbeids- og velferdsetaten, som hvordan oppgavene skal organiseres for å få best mulig tjenester, hvor de ulike enhetene skal lokaliseres og fordelingen av ressurser mellom de ulike enhetene.
Samtidig må arbeids- og velferdsdirektøren forholde seg til arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14:

"Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle kommuner. (…) Kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. (…) Hvis kommunen delegerer sin myndighet til et interkommunalt organ eller en vertskommune, kan avtalen inngås med dette organet eller vertskommunen."

Gjennom det statlig/kommunale samarbeidet i partnerskapet har stat og kommune et felles ansvar for driften av NAV-kontoret og skal sikre et samordnet tjenestetilbud til brukerne. Hvordan partnerskapet mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune utøves lokalt reguleres av den lokale samarbeidsavtalen mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten på fylkesnivå. Kommunereformen gir mulighet til å videreutvikle dette partnerskapet og sikre et mer helhetlig tilbud til brukerne og større handlefrihet til det enkelte NAV-kontor.
I tillegg har spesialisering og modernisering av Arbeids- og velferdsetaten gitt grunnlag for å vri ressurser til NAV-kontor og styrke den arbeidsrettede oppfølgingen. Dette har bidratt til at det lokale NAV-kontoret i større grad kan imøtekomme den enkelte brukers behov og sikre god kvalitet på sine tjenester.
Mindre kommuner med små NAV-kontor kan inngå i interkommunalt samarbeid dersom de mener at et slikt samarbeid vil gi bedre tjenester for brukerne. Flere kommuner har også fattet vedtak om slike samarbeid, og samarbeider godt om tjenestene. En ønsket effekt av interkommunalt samarbeid er større og mer robuste NAV-kontor med sterkere kompetansemiljøer, økt fleksibilitet til å tilpasse tilbudet etter omgivelsene og bedre mulighet til å følge opp brukerne på en best mulig måte. Videreutvikling av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer og økt bruk av digitale tjenester har gjort at lokaliseringen av NAV-kontorene blir mindre viktig for å sikre tilgjengelighet og kvalitet i møte med brukerne.
I sin begrunnelse for spørsmålet legger representanten Lerbrekk vekt på at nettsøknader og avtale om timemøter fungerer for noen, men for mange fører dette til en svært dårlig tilgjengelig tjeneste. Etter min vurdering gir digitale søknader og avtalte timemøter tvert om bedre tilgjengelighet og bedre brukermøter for de aller fleste. Gjennom stadig bedre tilrettelagt informasjon og selvbetjeningsløsninger på nav.no kan de som i første rekke trenger informasjon og veiledning om rettigheter og stønader, søke om ytelser eller sende inn oppdatert informasjon i egen sak. Svært mange av de som skal sende søknad om en ytelse, som for eksempel om foreldrepenger, vil sjeldent ha noe oppfølgingsbehov, utover at søknaden blir behandlet og innvilget. Dette kan gjøres digitalt på nav.no, og uten å måtte forholde seg til NAV-kontorets åpningstider. Gjennom digitalisering av tjenestene legger regjeringen opp til at stadig flere av tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen kommer nærmere folk ved at de kan få tilgang til fullverdige tjenester hjemme.
Brukere som ikke har tilstrekkelig digital kompetanse kan ringe NAV Kontaktsenter å få veiledning der. Der blir de hjulpet av rådgivere når det gjelder alle de statlige ytelsene Arbeids- og velferdsetaten forvalter. Dersom dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, kan den enkelte be om et planlagt møte ved NAV-kontoret. For råd og veiledning, for eksempel ved individuelle vurderinger om økonomisk sosialstønad, vil det som hovedregel være mest hensiktsmessig med en planlagt avtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid.
Likevel er det et poeng at noen grupper vil ha et behov for fleksibilitet i form av besøk som ikke er avtalt på forhånd. For at de ikke-avtalte besøkene skal bli best mulig er det opp til det enkelte NAV-kontor å vurdere hvilke åpningstider som er hensiktsmessig ut fra kjennskapen til lokale forhold og de brukerne de betjener. Det at perioder for slike besøk reduseres innebærer imidlertid ikke at NAV-kontoret er stengt for brukerne, men er ofte et resultat av at mer tid er satt av til avtalte møter med brukere. NAV-kontoret er og skal fortsatt være et sikkerhetsnett for dem som er i en akutt situasjon og har behov for sosialstønad. Personer med slike behov skal fortsatt få hjelp uanmeldt.