Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1127 (2018-2019)
Innlevert: 01.03.2019
Sendt: 04.03.2019
Besvart: 08.03.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Er statsråden enig i at kompetansekrav og etterutdanning alene ikke sikrer en styrking av barnevernstjenesten men at man også er nødt til å ha tilstrekkelig bemanning for å levere forsvarlige tjenester, og hvilken grep vil statsråden ta for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet?

Begrunnelse

I et intervju med Dagbladet den 27. februar sier statsråden at høye turnover- tall i barnevernet primært skyldes en kombinasjon av nyutdannede og vanskelige saker. Ifølge statsråden er løsningen å innføre kompetansekrav og videreutdanning. Barneombudet og Fagforbundet har de siste årene både etterspurt og understreket behovet for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet. Det nytter ikke å innføre kompetansekrav og videreutdanning når man ikke har nok ansatte til å gjøre jobben.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg er enig i at nok ansatte, med riktig kompetanse, er avgjørende for at barnevernet skal kunne følge opp barn og familier på en god måte. Jeg tar på alvor at mange kommunale barnevernstjenester melder om store kapasitetsutfordringer, og jeg har forståelse for at mange ansatte opplever stort arbeidspress.
Jeg mener samtidig at de konkrete vurderingene av om bemanningen i barnevernstjenestene er tilstrekkelig må tas lokalt. Det er den enkelte kommune som er i best posisjon til å prioritere ressurser og tiltak der behovet og nytten er størst. Regjeringen skal legge til rette for at kommunene kan forvalte sitt ansvar på en god måte.
Vi har styrket kommuneøkonomien betraktelig, og vi ser at kommunene gjør en god jobb med å ansette flere i barnevernet. Samtidig ser vi variasjoner i kommunene. Jeg registrerer tilbakemeldinger fra ansatte om at kommuner bør prioritere barnevernet og tilbudet til utsatte barn og familier høyere. Jeg håper slike tilbakemeldinger fører til at barnevernet settes på dagsordenen i kommunene og at vi får gode lokale diskusjoner og vedtak om hvordan barnevernet skal settes godt i stand til å løse sine oppgaver.
Fra statlig side har vi tatt noen initiativer som skal bidra til at barnevernet blir satt høyere på agendaen i kommunene. Fylkesmennene har fått i oppdrag å ha samtaler med ledelsen i alle kommuner for å drøfte situasjonen og bemanningen i barnevernstjenestene. I forslaget til ny barnevernslov, som sendes på høring i vår, foreslår jeg å innføre krav om at kommunestyret årlig skal vurdere kvaliteten i barnevernstjenestene. Barnevernsstatistikken er også blitt lettere tilgjengelig gjennom Bufdirs nettsider, og data om den enkelte kommune gir et godt grunnlag for lokale vurderinger av om kommunen prioriterer barnevernet tilstrekkelig høyt.
Regjeringen har sørget for at kommunene har fått bedre tilgang på kompetansetiltak og annen faglig støtte, for eksempel i form av etter- og videreutdanningstilbud. De kommunene som sliter mest, får tilbud om oppfølging og veiledning. Vi har de siste årene økt tilskuddsordningen for kommuner som har ansatte i videreutdanning, slik at det ved bruk av vikarer og annen støtte blir mulig å frigjøre tid i den enkelte barnevernstjeneste til kompetanseutvikling. Kommunene får også midler til å etablere nye tilbud til barn og familier gjennom tilskudd til foreldrestøttende tiltak og stimuleringsmidler til utviklingsprosjekter i kommunale læringsnettverk. Dette skal bidra til å redusere arbeidsbelastningen i tjenestene.
Ifølge tall fra SSB har det i perioden fra 2013 til 2017 vært en økning på 1150 flere årsverk i barnevernstjenesten. Den årlige veksten i stillinger i det kommunale barnevernet har vært høyere under denne regjeringen enn den forrige. En stor del av økningen skyldes sterkere prioriteringer av barnevernet i kommunene. Det viser at vi er på rett vei.