Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1143 (2018-2019) Innlevert: 05.03.2019 Sendt: 05.03.2019 Besvart: 13.03.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Lars Haltbrekken (SV): Innsamlingen av landbruksplast i Norge har lenge vært en god ordning som i dag gjør at om lag 85 % av landbruksplasten samles inn. Men, dette betyr at om lag 15 % av plasten ikke samles inn og kan havne på avveie. Vil ministeren ta initiativ til en utredning av en panteordning for landbruksplast for å øke innsamlingen ytterligere?
Ola Elvestuen: Returordningen for landbruksplast har vært i drift i lang tid, og har oppnådd en innsamling på rundt 85 prosent, noe som er et godt resultat. Det innebærer samtidig at 15 prosent av denne plasten ikke samles inn i returordningen. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at denne plasten havner på avveie. Det må antas at deler av plasten går inn i andre avfallsstrømmer, f.eks. fordi den kan være kontaminert av andre stoffer og ikke være egnet for materialgjenvinning. Det må også antas å være noe usikkerhet rundt mengden landbruksplast som faktisk blir kassert hvert år, mengden omsatt og mengden kassert vil ikke nødvendigvis være identisk. Returordningen for landbruksplast er for tiden under press som følge av at Kina har stanset all import av plastavfall, og det har ikke blitt etablert tilsvarende behandlingskapasitet i Europa eller andre steder. Disse avsetningsvanskene har gitt problemer for innsamlingsordningen for landbruksplast, og Grønt Punkt Norge har nylig vært nødt til å øke vederlagssatsene, noe som fører til høyere kostnader. EUs reviderte rammedirektiv om avfall stiller vesentlig mer ambisiøse krav til materialgjenvinning av kommunalt avfall fra 2025 og fremover. Det er forventninger om at en fremtidig sikrere tilgang på gjenvinnbar plast vil gi tilstrekkelig forutsigbare rammevilkår til at det i Europa etableres en tilstrekkelig behandlingskapasitet. Likevel må det ventes at det vil være avsetningsproblemer for både landbruksplast og andre plasttyper i overskuelig fremtid. De problemene returordningen for landbruksplast har i dag skyldes avsetningsvansker, og ikke manglende innsamling. Innføring av nye virkemidler for å øke innsamlingen vil ikke endre på dette. Det er derfor ikke gode grunner til å innføre nye virkemidler for å øke innsamlingen gjennom returordningen. Innføring av en panteordning for landbruksplast må forventes å gi store kontrollmessige utfordringer. Vi har i dag to etablerte pantesystemer. For kasserte kjøretøy er kjøretøyet registrert i kjøretøyregisteret og det er betalt inn en vrakpantavgift ved førstegangs registrering. For drikkevareemballasje har forbrukeren betalt for panten ved kjøpstidspunktet, og emballasjen har strekkode som kan leses av. Det er i dag ikke pågående arbeid for å vurdere innføring av pantesystemer på andre områder, men dette kan bli vurdert i forbindelse med annen virkemiddelutvikling for plastavfall.