Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1150 (2018-2019)
Innlevert: 05.03.2019
Sendt: 06.03.2019
Besvart: 14.03.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil statsråden gjøre for å hindre at elever i grunnskole og videregående opplæring møter den type nedsettende språkbruk og verbal trakassering som vi har sett omtalt blant annet i Aftenposten 5. mars?

Begrunnelse

Elever har nylig gått ut i mediene og tatt opp den ganske grove og nedsettende språkbruken som elever i norsk grunnskole og videregående opplæring blir utsatt for. Dette har i liten grad blitt tatt tak i.
Ny overordnet del av læreplanen slår blant annet fast at opplæringa skal bygge på respekt for menneskeverdet og fremme likestilling. Skolen og lærebedriften skal møte elevene og lærlingene med respekt, og alle former for diskriminering skal motarbeides.
Utviklingen i grunnskolen og videregående opplæring er statsrådens ansvar. Hva vil han gjøre for å motvirke denne typen adferd.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Den type nedsettende språkbruk og verbal trakassering som elevene fortalte om i mediesaken representanten viser til, er uakseptabel. Det å bli utsatt for trakassering er ødeleggende for den enkelte, og kjønnsbasert trakassering bidrar også til mindre likestilling. Trakassering er ikke bare uakseptabelt, det er også ulovlig. Regjeringen har skjerpet regelverket om elevenes rett til et godt læringsmiljø. Det er nulltoleranse for trakassering og skolene har en plikt til å handle dersom det forekommer. Jeg er glad for at disse jentene sier klart fra om hva de opplever, samtidig som vi ikke må glemme at ikke alle tør eller orker å gjøre det.
Det er derfor viktig at temaet er satt på dagsorden, slik det blant annet er gjort gjennom kampanjen #MeToo. Oppgjøret med seksuell trakassering må fortsette i alle deler av samfunnet, også i skolen. Dette er et tema regjeringen har høyt på dagsordenen.
Alle offentlige myndigheter, skolemyndigheter og arbeidsgivere har i dag en plikt til å jobbe aktivt mot seksuell trakassering innenfor egen virksomhet og eventuelt sette i verk tiltak. En rekke departementer har satt inn tiltak mot seksuell trakassering i ulike sektorer som helse, utdanning, kultur, justis og forsvaret.
Skolen er en viktig fellesarena i samfunnet, der vi møtes på tvers av bakgrunn og kultur. Dette gjør skolen til en sentral arena for å bygge normer og verdigrunnlag, og for å diskutere viktige samfunnsspørsmål. Skolen skal jobbe med elevenes sosiale læring både gjennom fagene og annet holdningsskapende arbeid i skolehverdagen. Fagene er verktøy som skal gi elevene bedre forståelse, kunnskaper og ferdigheter. Med ny overordnet del tydeliggjør vi at skolen også har et ansvar for elevenes sosiale læring i det daglige arbeidet i klasserommet og friminuttene for øvrig.
Læreplanverket bestemmer hvilken kompetanse elevene skal oppnå i skolen, men samtidig har skolene og lærerne et handlingsrom når de skal definere innholdet. Dette handlingsrommet er viktig. Det gjør at lærerne kan aktualisere undervisningen samtidig som læreplanene skal stå seg over tid. Temaer i tilknytning til problematikken vi diskuterer her er godt dekket i dagens læreplaner, og vil fortsatt være det i de som jeg snart skal sende på høring. I dag blir blant annet seksualitet og respekt for andres integritet og grenser dekket av flere kompetansemål i læreplanene for naturfag, KRLE og samfunnsfag i grunnskolen. I videregående opplæring er det for eksempel kompetansemål i samfunnsfag som knytter seg til diskriminering, kriminalitet, overgrep og arbeidsmiljø. For å bistå skolen og lærerne har Utdanningsdirektoratet laget ressursheftet Seksualitet og kjønn. Heftet inneholder tips til undervisning om kropp og identitet, seksuell trakassering, grenser, språk og respekt.
Det er viktig at undervisningen tilpasses og tilrettelegges slik at den blir relevant og tilpasses elevenes alder og behov. #MeToo kan være en inngang til kompetansemål som handler om respekt for andre og seksualitet, og kan slik bidra til å gjøre undervisningen relevant. Vi vet at mange skoler jobber godt med disse spørsmålene, samtidig som det åpenbart fremdeles er en jobb å gjøre.
Kompetansetiltakene mot mobbing er også en viktig del av arbeidet for å forebygge og stanse seksuell trakassering. Både mobbing og seksuell trakassering innebærer at noen elever blir plaget av andre. Slike handlinger er i strid med skolemiljøreglene, og det er skolens plikt å stanse alle former for trakassering.
Å styrke de voksnes kompetanse til å forebygge og stanse mobbing og trakassering i både skoler og barnehager, er derfor et av de viktigste tiltakene regjeringen gjennomfører for å sikre trygge og gode skole- og barnehagemiljøer. Siden 2017 har mer enn 800 skoler og barnehager over hele landet deltatt i dette kompetansearbeidet. I tillegg viser spørringen fra Skole-Norge i 2018 at 64 prosent av kommunene som arbeider innenfor den desentraliserte kompetanseordningen, har valgt læringsmiljø som tema. Samlet innebærer dette at over tusen skoler og barnehager over hele landet prioriterer arbeidet med å skape trygge og gode miljøer for barn og unge. Dette er svært viktig, også i arbeidet for å forebygge og stanse seksuell trakassering.
Jeg forventer at alle som arbeider i skolen tar ansvar og gir tydelig beskjed om at ulike former for trakasserende oppførsel absolutt ikke tolereres. Opplæringsloven er helt klar på at alle i skolen har ansvar for at alle elever får oppfylt retten til et godt og trygt skolemiljø. Det er skolens ledelse sitt ansvar å følge dette opp.
Jeg vil til slutt også understreke det ansvaret vi har som foreldre. Det er viktig at foreldre tar opp disse spørsmålene med sine barn, og at vi som voksne selv går foran som gode forbilder. Et godt samarbeid mellom skole og hjem kan også forsterke arbeidet for et godt skolemiljø for alle.