Skriftlig spørsmål fra Fredric Holen Bjørdal (A) til statsministeren

Spørsmål

Fredric Holen Bjørdal (A): Er statsministeren einig med sin finansminister i at innvandring til Noreg er hovudårsaken til at dei økonomiske forskjellane aukar?

Svar

Siv Jensen: Inntektsnivå og inntektsfordeling bestemmes ikke hver for seg, men blir til i et samspill mellom mange forhold i samfunnet. Våre høye inntekter bygger på arbeidsinnsats og høy produktivitet skapt gjennom innsats fra lønnsmottakere og bedrifter. Fordelingen av inntekt avhenger bl.a. av lønnsstruktur og egen innsats, og dermed også av tidligere kompetansebygging. Slik inntektsfordelingen måles av SSB, betyr også størrelsen på husholdningene noe, dvs. om det er en eller flere inntektsmottakere og av antall barn som forsørges. Inntekt og levekår omfordeles i betydelig grad ved skatter, overføringer og offentlige tjenester.
Sett i et internasjonalt perspektiv er ulikhetene i Norge små. Ulikheten i fordelingen av inntekt er likevel større nå enn på midten av 1980-tallet. Siden omfordelingen gjennom skatter og overføringer har vært relativt stabil over tid, har dette et motstykke i at også de inntektene som opptjenes i markedet fordeles noe mindre jevnt enn for 30 år siden. En slik utvikling ser en også i en del andre land.
Det er særlig to forhold som løftes frem for å forklare endringer i markedsinntekt; teknologisk utvikling og endringer i internasjonal økonomisk arbeidsdeling (globalisering). De siste 15-20 årene har globaliseringen satt betydelige spor etter seg i Norge. Én viktig kanal har vært utviklingen i forholdet mellom prisene på vår eksport og vår import (bytteforholdet). Dette prisforholdet bedret seg betydelig fra rundt århundreskiftet og frem til 2013 (med et forbigående fall under finanskrisen) og deretter en klar forverring som følge av oljeprisfallet i 2014. En annen viktig kanal har vært høy innvandring til Norge.
De siste 25-30 årene har Norge fått et kraftig befolkningstilskudd gjennom innvandring. Tilskuddet har vært særlig sterkt etter EU-utvidelsen i 2004. Fra årsskiftet 2003/04 til årsskiftet 2017/18 økte tallet på innvandrere i Norge med nærmere 460 000 personer, dvs. tilsvarende om lag 10 prosent av den samlede befolkningen i utgangspunktet. Innvandrerbefolkningen økte med nærmere 570 000 personer i samme periode. Også for dem som er kommet til Norge som arbeidsinnvandrere, kan det være vanskelig å lykkes fullt ut i det norske arbeidsmarkedet. Det kan f.eks. skyldes manglende eller ikke-godkjent kompetanse, språkproblemer og kulturforskjeller.
I NOU 2016: 15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk fremgår det at innvandrere er overrepresentert i industri, bygg og anlegg og særlig i overnattings- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting (spesielt utleie av arbeidskraft og rengjøringsvirksomhet). Det fremgår også at veksten i reallønn per timeverk har vært klart svakere i overnattings- og serveringsvirksomhet og i forretningsmessig tjenesteyting enn i bygg og anlegg og industrien. Men også disse to næringene har hatt litt svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet for fastlandsøkonomien.
NOU 2016: 15 oppdaterer NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Også utredningen fra 2013 viser til at reallønnsveksten i næringer med høy andel innvandrere sysselsatt har vært betydelig lavere enn i næringer med lite bruk av utenlandsk arbeidskraft. Utvalget peker på at dette både skyldes at arbeidsinnvandrere ofte har lavere lønninger og dermed trekker gjennomsnittet ned, men også at lønnsveksten i disse næringene mer generelt er blitt dempet. Utvalget skriver også at økt konsentrasjon av innvandrere i enkeltbransjer kan føre til økt segregering og skjevere inntektsfordeling.
Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt har økt med 1,7 prosentenheter fra 2006 til 2016. Om en bare ser på majoritetsbefolkningen, reduseres økningen i Gini-koeffisienten til 1,1 prosentenhet. Vi ser også at antall innvandrere i gruppen med lavest inntekt er økt mye siden 2004, og andelen innvandrere er nå nær 50 pst. Den høye innvandringen til Norge de siste 15 årene er en viktig del av forklaringen på en noe mer ulik fordeling av inntekt.
Familienes økonomiske situasjon kan ha betydning for barns oppvekstsvilkår og deres muligheter senere i livet. Etter EUs lavinntektsmål var det vel 105 000 barn under 18 år som levde med vedvarende lavinntekt i 2017. Antall barn med innvandrerbakgrunn som lever med lavinntekt økte fra vel 26 000 i 2006 til vel 58 000 i 2017. Til sammenligning var det i samme periode en økning fra vel 41 000 til vel 46 000 for den øvrige befolkningen. Et fellestrekk er at flere barn i lavinntektsgruppen kun har én forsørger.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Fredric Holen Bjørdal (A) til statsministeren

Spørsmål

Svar