Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1154 (2018-2019)
Innlevert: 06.03.2019
Sendt: 06.03.2019
Besvart: 12.03.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden bidra til at barn under omsorg av Barnevernet i særlige tilfeller kan flytte utenlands, slik at de kan følge sine drømmer?

Begrunnelse

I dag er det slik at barn som er under omsorg av barnevernet ikke kan flytte utenlands uten fosterforeldre. Eventuelt må omsorgsovertakelsen opphøre og barnevernet ikke lengre ha ansvaret for dem. For noen enkelttilfeller slår dette helt feil ut.
Bergens Tidene forteller om et tilfelle hvor en ungdom er så stort talent i amerikansk fotball at han tilbys plass på lag, betalt privatskole og alle andre utgifter i California. Det hører med at forholdene i denne idretten er så små i Norge at det kun er i utlandet at slike talent kan få de muligheter som er nødvendige for å nå sitt potensial. Både guttens biologiske mor og fosterforeldrene støtter han fullt ut. I California er det et apparat for å ivareta han både sportslig, akademisk, sosialt og personlig. Barnevernet har avslått søknaden, og viser til at de ikke har mulighet til å gi unntak fra regelverket.
For slike særskilte tilfeller burde det finnes unntaksmuligheter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Barn som er under barnevernets omsorg og som bor i fosterhjem skal ha like rettigheter og muligheter som andre barn, og kunne utfolde seg på samme vis som sine jevnaldrende.
Loven åpner for at barn unntaksvis kan plasseres i fosterhjem i utlandet som et frivillig hjelpetiltak, men ikke etter en omsorgsovertakelse. Bakgrunnen for dette er blant annet at barneverntjenesten ikke har forvaltningsmyndighet eller tvangsmyndighet i utlandet og derfor har begrensede muligheter til å følge opp barnet i fosterhjemmet Norge vil også ofte miste jurisdiksjonen (kompetansen) i saken til landet der barnet er plassert. Dette innebærer at norske myndigheter ikke vil ha kompetanse til å endre eller treffe nye tiltak, som vedtak om samvær, endring av plasseringssted og tilbakeføring.
Spørsmålet om et barn under barnevernets omsorg kan oppholde seg midlertidig i utlandet for å gå på skole på grunn av studier er imidlertid en annen situasjon. Lovverket er ikke til hinder for at barn og unge som bor i fosterhjem i visse tilfeller midlertidig kan oppholde seg i utlandet.
Barneverntjenesten har det helhetlige omsorgsansvaret etter en omsorgsovertakelse, og bestemmer om barnet skal kunne reise utenlands eller om barnet skal kunne bo utenfor fosterhjemmet i en periode. Barneverntjenesten må foreta en konkret vurdering av om det vil være forsvarlig og til barnets beste å oppholde seg midlertidig i utlandet på grunn av skolegang.
Barnevernstjenesten må blant annet vurdere utvekslingsopplegget, skole- og boforhold og hvordan barnet kan følges opp. Dette innebærer at barnevernstjenesten, på samme måte som foreldre, må forsikre seg om at barnet vil få det bra og at det har det bra underveis i oppholdet. Foreldrene bør også samtykke til oppholdet. Oppholdets varighet og mulig samarbeid med utenlandske myndigheter vil også kunne inngå i vurderingen.
Barnevernstjenester som er usikre på hvordan forespørsler om utenlandsopphold skal vurderes, kan kontakte Bufdir som er sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996. Sentralmyndigheten kan blant annet gi barnevernstjenesten veiledning om regelverket.
Jeg vil snarest sørge for at det i et eget tolkningsbrev gis en presisering av hvordan regelverket skal forstås.