Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1156 (2018-2019)
Innlevert: 06.03.2019
Sendt: 06.03.2019
Besvart: 12.03.2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sørge for at besøksforbud blir et effektivt forebyggende beskyttelsestiltak, og når kan vi forvente en økning i bruken av omvendt voldsalarm?

Begrunnelse

Besøksforbud (straffeprosessloven § 222a) ble lovfestet i 1995. Bestemmelsen har som formål å beskytte voldsutsatte ved at den potensielle utøveren forbys å kontakte eller oppsøke den utsatte.
NOVA-rapport: Besøksforbud – straffeprosessloven § 222a. beskriver store utfordringer med ordningen.
Rapporten viser blant annet at det er store forskjeller mellom politidistriktene. Manglende håndheving av brudd på besøksforbud og høy terskel for å få besøksforbud kan få fatale konsekvenser. Når ikke ordningen med besøksforbud fungerer er dette kun en falsk trygghet.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Det er helt vesentlig at vi som samfunn evner å beskytte personer som usettes for vold og trusler av en de har eller har hatt en nær relasjon til. Det er dessverre slik at mange ofre for vold i nære relasjoner utsettes for vold og trusler også etter at forholdet har tatt slutt.
Besøksforbud er et av flere redskap politiet kan benytte for beskytte volds- og trusselutsatte. NOVA gjennomførte en evaluering av ordningen med besøksforbud i 2018. Rapporten forelå i januar og viser at besøksforbud er godt etablert som et forebyggende beskyttelsestiltak i norsk rett. Det er imidlertid utfordringer knyttet til praktisering av ordningen. I tillegg synes terskelen for å ilegge et besøksforbud å være høy.
En viktig oppgave fremover blir derfor å legge til rette for økt bruk samt sørge for at det reageres raskt og med fasthet på brudd på besøksforbudet. Jeg har oversendt rapporten til Riksadvokaten og Politidirektoratet for den nødvendige oppfølgingen. Sammen skal vi sørge for at ofre vold og trusler i nære relasjoner gis større frihet og opplever en trygg hverdag uansett hvor de bor i landet.
Når det gjelder spørsmålet om bruken av omvendt voldsalarm har jeg fått opplyst fra Politidirektoratet at det pr. 1. februar 2019 er lagt ned påstand om bruk i til sammen 21 saker. Fem personer er utstyrt med alarmenhet pr. dato. Tallet kan synes lavt, men vi har begrenset kunnskap om årsakene til dette. Jeg har derfor tatt initiativ til å gjennomføre en evaluering av denne ordningen. Målet er å frembringe bedre kunnskap om hva som kan fremme, og hva som kan hemme bruken.
Vi skal legge til rette for at sikkerheten til den som er utsatt for vold eller trusler blir bedre. Det er viktig at byrden i en trusselsituasjon flyttes fra offeret til overgriperen og det må være en selvfølge at det er trussel utøver som skal ilegges begrensninger ikke offeret. Økt bruk av omvendt voldsalarm vil være et viktig bidrag for å nå denne målsettingen.