Skriftlig spørsmål fra Tom-Christer Nilsen (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1164 (2018-2019)
Innlevert: 07.03.2019
Sendt: 07.03.2019
Besvart: 14.03.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Tom-Christer Nilsen (H)

Spørsmål

Tom-Christer Nilsen (H): Hva er det reelle innholdet i de foreslåtte endringene i reglene for meldeplikt mht. tjenestereglene?

Begrunnelse

I forbindelse med forslag om endring av regler for meldeplikt når det gjelder forskrifter/vedtak som kan ha virkning for tjenesteregler, er det fra flere hold hevdet at dette vil gi EU anledning til å overprøve norske forvaltningsvedtak eller forskrifter på området.
Regelverket det her er snakk om dreier seg om et begrenset område, og det er ikke mulig å lese en slik forståelse ut av de dokumenter som bl.a. ligger ute på europaportalen. Likevel er det tydelig at det fra enkelte hold forstås slik at en meldeplikt vil innebære betydelige innskrenkninger i råderetten til det enkelte forvaltningsorgan.
Det er derfor naturlig å be nøringsministeren klargjøre omfanget og konsekvensene av meldeplikten som foreslås, og hva regjeringen har foretatt seg i den forbindelse.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg oppfatter at stortingsrepresentanten spør om innholdet i Kommisjonens opprinnelige forslag til direktiv som endrer reglene for meldeplikt for krav til tjenestevirksomhet.
Europakommisjonen har fremmet forslag til et nytt direktiv som har til hensikt å gjøre dagens meldepliktordning mer effektiv. EUs institusjoner forhandler nå om forslaget, og forhandlingene kan føre til at forslaget blir endret på flere punkter.
I henhold til Kommisjonens direktivforslag skal rammene for hva nasjonale myndigheter kan vedta av krav overfor virksomheter som selger tjenester fortsatt følge av tjenesteloven. Meldeplikten skal fortsatt kun omfatte regelverk innenfor tjenestelovens virkeområde. Meldeplikten følger av EØS-høringsloven. Rammene for meldeplikten settes altså av to lover som er vedtatt av Stortinget.

Hovedelementene i Kommisjonens forslag

Tidspunktet for når en regel skal meldes foreslås satt til når et utkast foreligger og minst tre måneder før det vedtas. I dagens meldepliktordning for tjenester foreligger ingen slik tidsfrist.
Videre foreslås det at dersom Europakommisjonen varsler om at forslaget til nasjonalt regelverk ikke er i samsvar med reglene i tjenestedirektivet, skal nasjonale myndigheter ikke vedta regelverket før tre måneder etter utløpet av meldeperioden.
Kommisjonen foreslår også at den skal kunne fatte beslutning om at den anser et regelverksforslag for å være i strid med forpliktelser i tjenestedirektivet, og kreve at et medlemslands nasjonale myndighet ikke vedtar det aktuelle regelverket.
I tillegg foreslås det at notifiseringer i henhold til denne ordningen skal bli offentlig tilgjengelig. På denne måten kan berørte parter, herunder næringslivet, gjøres oppmerksomme på planlagte tillatelsesordninger eller bestemte krav som skal introduseres i markeder der de opererer.
Disse endringsforslagene sammenfaller med dagens meldepliktordning for varer.
Det foreslås også å presisere hvilke krav som skal meldes, samtidig som meldeplikten utvides til å gjelde tillatelsesordninger som reguleres av tjenesteloven.
Ett av kjernepunktene som nå diskuteres i EU er det ovennevnte forslaget om Kommisjonens myndighet til å beslutte at regelverk ikke skal vedtas eller skal oppheves. Dette er en hovedårsak til at forhandlingene nå har stoppet opp. Dagens meldeplikt gir ikke ESA myndighet til å stoppe norsk tjenesteregelverk. Regjeringen vil at det fortsatt skal være slik. Dette er en oppfatning vi deler med mange av EUs medlemsland.
EØS/EFTA-landenes uttalelse 15. februar i år om meldepliktordningen for tjenesteregelverk er et eksempel på at regjeringen bruker handlingsrommet for å fremme norske interesser før regelverket vedtas. Dette er aktiv europapolitikk, og det vil vi fortsette med.