Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1178 (2018-2019)
Innlevert: 08.03.2019
Sendt: 08.03.2019
Besvart: 14.03.2019 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Konkret hvilke andre erfaringer enn at mer penger gir bedre og flere tjenester er det regjeringen har dratt lærdom av som følge av forsøksordningen med statlig finansiert eldreomsorg?

Begrunnelse

Kommunal Rapport har i flere artikler den siste tiden skrevet om regjeringens forsøksordning med statlig finansiert eldreomsorg, den såkalte SIO-ordningen.
Evalueringen viser at innen utgangen av 2019 vil ordningen ha kostet staten 640 millioner kroner, og med en utvidelse fram mot 2023 vil man komme opp i milliardbeløp.
Ifølge KS og direktør Helge Eide er det nærmest utenkelig utenkelig at kommunene vil få like raust med penger og bistand i en eventuell landsdekkende ordning med statlig finansierte omsorgstjenester.
- At dette gjennomføres i hele Kommune-Norge regner jeg som ekstremt usannsynlig. Da måtte i så fall Finansdepartementet ha blitt kneblet først. Statens finansielle situasjon ville blitt en helt annen enn det man er opptatt av i dag. Ellers så må premissene i ordningen bli fullstendig annerledes enn i forsøket. Det ville i så fall være veldig uheldig, sier han til Kommunal Rapport.
Statsråden sier i et svar: - Alle midler som investeres fra regjeringen må brukes på omsorgstjenester i kommunene.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Jeg er opptatt av at alle som har behov for helse- og omsorgstjenester skal motta gode og trygge helse- og omsorgstjenenester uansett hvor i landet de bor. Formålet med forsøket er å prøve ut om statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning.
Forsøket startet opp i mai 2016 med 6 deltakende kommuner. 4 modell A- kommuner og to modell B- kommuner. Forsøket finansieres i hovedsak ved at midler trekkes ut av forsøkskommunenes rammetilskudd. I modell A er også midler fra ordningen med ressurskrevende tjenester inkludert i det aktivitetsbaserte tilskuddet. I tillegg får kommunene et inntektspåslag på 4 pst. av netto utgifter til omsorgstjenester. I modell A- kommunene får kommunene et tilskudd avhengig av antall og omfang av vedtak etter fastsatte priser. I tillegg får kommunene et rundsumtilskudd til tjenester det ikke er utarbeidet enhetspriser for. A-kommunene må følge statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester. Forsøket fortsetter etter 1.5.2019 kun som modell A.
Kjente merutgifter til forsøket er kostnader til planlegging, gjennomføring og evaluering, samt inntektspåslaget på 4 pst. I tillegg kan utgiftene øke dersom pleie- og omsorgsaktiviteten i forsøkskommunene øker utover det som er lagt til grunn for kommunene generelt og dersom forsøkskommunenes priser er lavere enn de nasjonale enhetsprisene.
Evalueringen viser mange positive erfaringer så langt. Kommunene trekker frem økt brukermedvirkning, bedre og mer treffsikre vedtak, samt hyppigere gjennomgang av vedtak, Bedre samhandling internt i kommunen og bedre kompetanse hos ansatte. Den siste evalueringsrapporten viser at forsøket for de 4 A- kommunene har økt kostnadene til tjenestene, men ikke antall brukere. Dette skyldes delvis en sterk demografisk vekst i kommunene. I tillegg viser tallmaterialet en betydelig økning i kostnader på en del områder, blant annet enhetskostnader på sykehjem. For noen typer tjenester ser kommunene også ut til å bli likere hverandre i form av at de som hadde lave kostnader har økt disse, mens de som hadde høye kostnader har redusert disse. Dette gjelder særlig tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne og innen rus og psykiatri.
Jeg mener dette er et forsøk vi lærer mye av. Det gir oss nyttige erfaringer som har overføringsverdi til andre kommuner. En utvidelse av forsøket vil gi oss ytterligere erfaringer.
Forsøket skal etter planen pågå ut 2022. Deretter må vi oppsummere erfaringene. Om denne måten å finansiere omsorgstjenestene på blir som i forsøket for alle landets kommuner må vi få komme tilbake til.