Begrunnelse

Når voldsalarmer utløses, når liv står på spill, når kriminalitet utøves i våre nabolag. Da forventer vi at politiet raskt skal være tilstede. Uskyldige mennesker som står i akutt krise skal få hjelp og det er politiets oppgave å hjelpe dem.
I løpet av de siste årene har vi hørt mange eksempler på at politiet ikke kan utøve sitt samfunnsansvar slik de er tiltenkt. Vi hører om henlagte saker med kjent gjerningsmann og vi hører om offer for kriminalitet som blir avvist i døra fordi kapasiteten hos sitt nærpoliti er sprengt.
Når vi nå, igjennom Østlands-Posten, får høre om en politibil som har havarert på e-18 under oppdrag og at bilen hadde passert 330 000 kjørte kilometer forstår vi at dette er en svært alvorlig og kritisk situasjon. Politiet i Larvik kan ikke ivareta beredskapen ovenfor innbyggerne når et av deres viktigste arbeidsverktøy, politibilen, havarerer på veien og ikke kommer frem.
I dette eksemplet gikk det heldigvis ikke ut over liv og helse. Men, spørsmålet er om vi kan godta en situasjon hvor politiet ikke har en kjøretøypark som er til å stole på. En kjøretøypark som utgjør en fare for tjenestepersonen og som ikke setter politiet i stand til å løse samfunnsoppdraget.
Politiet i Larvik forteller at dette kjøretøyet har vært på verksted utallige ganger det siste året. De forteller at Sør-øst PD ikke heller i 2019 kommer til å investere i nye kjøretøy, fordi rammene er blitt enda strammere og i tillegg skal fjorårets underskudd hentes inn.
1. juli 2017 melder NRK at statsminister Erna Solberg lover å bruke 700 millioner kroner for å fornye politiets bilpark i løpet av stortingsperioden. Dette skulle kutte gjennomsnittsalderen for bilparken med to år. NRK meldte samtidig at 915 av politiets 1. 656 biler er eldre enn det som er anbefalt.